Apostlenes gjerninger 17:22
Da sto Paulus i midten av Areopagus og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse."
Da sto Paulus i midten av Areopagus og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse."
Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Menn av Aten! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: "Atenere! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Da sto Paulus frem midt i Areopagos og sa: "Menn i Aten, jeg ser at dere er svært religiøse på mange måter."
Da stod Paulus opp midt på Mars' høyde og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er veldig religiøse."
Paulus sto midt på Areopagos og sa: Atheniere! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Da stod Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse.
Paulus sto da frem i midten av Areopagos og sa: «Men fra Athen, jeg ser av alle ting at dere er meget religiøse.
Paulus sto da fram midt på Mars' høyde og sa: Menn av Athen, jeg ser at dere i alle henseender er svært religiøse.
Da stilte Paulus seg midt på Mars-høyden og sa: 'Å athener, jeg ser at dere er altfor vidskepne i alt dere gjør.'
Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Da stod Paulus fram i midten av Areopagos og sa: 'Athenere, jeg ser at dere i alle måter er meget religiøse.'
Paul then stood up in the middle of the Areopagus and said, 'Men of Athens, I see that in every way you are very religious.
Paulus stod da midt på Areopagos og sa: «Athenske menn, jeg ser at dere i alle ting er veldig religiøse.
Men Paulus stod midt paa Domstedet og sagde: I atheniensiske Mænd! jeg seer, at I ere i Alt meget ivrige for Gudsdyrkelsen;
Then Paul stood in the midst of Mars' hill, and said, Ye men of Athens, I perceive that in all things ye are too superstitious.
Da stilte Paulus seg midt på Areopagos og sa: 'Athenere, jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
Then Paul stood in the midst of Mars’ Hill and said, Men of Athens, I perceive that in all things you are very religious.
Paulus sto midt på Areopagos og sa: "Athenska menn, jeg ser at dere er svært religiøse i alle ting.
Paulus sto midt på Areopagos og sa: Menn, athenere, jeg ser at dere i alt er svært religiøse.
Paulus stod midt i Areopagos og sa: Menn av Aten, jeg ser at dere i alle ting er svært religiøse.
Paulus reiste seg på Areopagos og sa: Menn av Aten, jeg ser at dere er svært opptatt av guder.
Paul stode in the myddes of Marse strete and sayde: ye men of Attens I perceave that in all thinges ye are to supersticious.
Paul stode on the myddes of the comon place, and sayde: Ye me of Athens, I se that in all thinges ye are to supersticious.
Then Paul stoode in the mids of Mars streete, and sayde, Yee men of Athens, I perceiue that in all things yee are too superstitious.
Then Paul stoode in the myddes of Marce streate, and sayde: ye men of Athens, I perceaue that in all thynges ye are to superstitious.
¶ Then Paul stood in the midst of Mars' hill, and said, [Ye] men of Athens, I perceive that in all things ye are too superstitious.
Paul stood in the middle of the Areopagus, and said, "You men of Athens, I perceive that you are very religious in all things.
And Paul, having stood in the midst of the Areopagus, said, `Men, Athenians, in all things I perceive you as over-religious;
And Paul stood in the midst of the Areopagus, and said, Ye men of Athens, in all things, I perceive that ye are very religious.
And Paul stood in the midst of the Areopagus, and said, Ye men of Athens, in all things, I perceive that ye are very religious.
And Paul got to his feet on Mars' Hill and said, O men of Athens, I see that you are overmuch given to fear of the gods.
Paul stood in the middle of the Areopagus, and said, "You men of Athens, I perceive that you are very religious in all things.
So Paul stood before the Areopagus and said,“Men of Athens, I see that you are very religious in all respects.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23For da jeg gikk forbi og så deres gudsyrkelser, fant jeg altaret med denne inskripsjonen: TIL DEN UKJENTE GUD. Derfor kunngjør jeg dere ham som dere uvitende tilber.
24Gud som har skapt verden og alt som er i den, ettersom han er herre over himmel og jord, bor ikke i tempel laget av hender;
15Og de som førte Paulus, førte ham til Aten; og da de fikk en befaling til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, dro de bort.
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt gitt til avgudsdyrkelse.
17Derfor diskuterte han i synagogen med jødene, og med de gudfryktige, og daglig i torget med dem som møtte ham.
18Da møtte visse filosofer fra de epikureiske og stoiske retningene ham. Og noen sa: "Hva vil denne skrulleren si?" Andre sa: "Han synes å være en forkynner av fremmede guder," for han forkynte for dem Jesus og oppstandelsen.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"
20For du bringer noen underlige ting til våre ører; vi vil derfor vite hva disse tingene betyr.
21(For alle athenerne og de fremmede som var der, tilbrakte ingen annen tid, enn enten å si noe eller høre noe nytt.)
11Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
12Og de kalte Barnabas for Zeus, men Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.
13Så kom presten for Zeus, som var foran byen deres, og brakte okser og kranser til portene, og ville ofre med folket.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i mengden, og ropte
15og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.
16Han lot i tidligere slekter alle nasjoner vandre på sine egne veier.
25Han samlet dem og de som hadde samme yrke, og sa: Menn, dere vet at dette håndverket gir oss rikdom.
26Dessuten ser og hører dere at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overbevist og vendt bort en stor mengde mennesker, og sagt at det ikke finnes guder som er laget med hender.
27Så ikke bare er vår virksomhet i fare for å bli undervurdert; men også tempelet til den store gudinnen Diana skal bli foraktet, og hennes storhet skal bli ødelagt, som hele Asia og verden ærer.
28Og da de hørte dette, ble de fylt av vrede, og ropte ut og sa: Stor er Diana av efeserne!
29Og hele byen ble fylt av forvirring; og de grep Gaius og Aristarkus, menn fra Makedonia, Paulus' reisefølge, og løp med ett sinn inn i teatret.
34Men da de visste at han var jøde, ble det en stemme fra alle sammen, i omtrent to timer, som ropte: Stor er Diana av efeserne!
35Og da byens skribent hadde stilnet folket, sa han: Menn i Efesus, hvilken mann er det som ikke vet at Efesos by er tempelvokter for den store gudinnen Diana, og for bildet som falt ned fra Jupiter?
36Siden disse tingene derfor ikke kan benektes, bør dere være stille og ikke gjøre noe forhastet.
37For dere har brakt disse menn, som verken er tempelranere, eller bespotter deres gudinne.
13De sa: "Denne mannen overbeviser folk til å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."
11For at du må forstå, at det bare er tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbe.
18Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
27For at de skulle søke Herren, om de muligens kunne føle seg frem til ham og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra hver enkelt av oss;
28For i ham lever vi og rører oss og er; som også noen av deres egne poeter har sagt: "For vi er også hans avkom."
29Så da vi er Guds avkom, burde vi ikke tro at guddommeligheten er lik gull, eller sølv, eller stein, utskåret av kunst og menneskelig oppfinnelse.
30Og Gud har nå oversett tidene for uvitenskap; men nå befaler han alle mennesker alle steder å omvende seg.
22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at den er imotalt overalt.
16Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
17Hun fulgte etter Paul og oss, og ropte og sa: Disse menn er Guds mest høytidelige tjenere, som forkynner oss veien til frelse.
8Men da dere ikke kjente Gud, betjente dere dem som i naturen ikke er guder.
33Så Paulus gikk bort fra dem.
34Men enkelte menn festet seg ved ham og trodde; blant dem var Dionysius Areopagiten, og en kvinne ved navn Damaris, og andre med dem.
28og ropte: 'Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, og loven, og dette stedet; og videre førte han også grekere inn i templet, og har urenet dette hellige stedet.'
29(For de hadde sett før med ham i byen Trofimus, en efesier, som de trodde Paulus hadde ført inn i templet.)
19Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
17Og dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble herliggjort.
4Og han residerte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jødene og grekerne.
9For de selv vittner om oss hvilken inngang vi hadde hos dere, og hvordan dere vendte tilbake til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud;
1Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
1Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
24Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus med høy røst: "Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal."
14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller kjetteri, slik tilber jeg min fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene:
17Dette sier jeg da, og vitner i Herren, at dere fra nå av ikke lenger skal vandre som de andre hedningene, i deres tomme sinn,
1Da de hadde reist gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Thessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.
12Derfor trodde mange av dem; også av de ærefulle kvinnene som var grekere, og menn, ikke få.