Apostlenes gjerninger 27:22
Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet vil gå tapt.
Og nå formaner jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke skje tap på noen manns liv blant dere, kun av skipet
Men nå ber jeg dere ta mot til dere, for ingen av dere vil miste livet; bare skipet vil gå tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av oss skal miste livet, bare skipet.
Og nå oppfordrer jeg dere til å være modige, for ingen av dere skal miste livet – kun skipet.
Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.
But now I urge you to take courage, because not one of you will lose your life; only the ship will be lost.
Men nå ber jeg dere om å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet. Bare skipet vil gå tapt.
Og nu formaner jeg eder at være ved godt Mod; thi ingen Sjæl af eder skal omkomme, men alene Skibet.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of any man's life among you, but of the ship.
Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet.
And now I exhort you to take courage: for there shall be no loss of any man's life among you, but only of the ship.
Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen av dere skal miste livet – bare skipet skal gå tapt.
Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
Nå ber jeg dere være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, kun skipet blir ødelagt.
And nowe I exhorte you to be of good chere. For ther shalbe no losse of eny mas lyfe amonge you save of the ship only.
And now I exhorte you to be of good cheare, for there shal none of oure lyues perishe, but the shippe onely.
But now I exhort you to be of good courage: for there shalbe no losse of any mans life among you, saue of the ship onely.
And nowe I exhort you to be of good chere: For there shalbe no losse of any mans lyfe among you, but of the shippe.
And now I exhort you to be of good cheer: for there shall be no loss of [any man's] life among you, but of the ship.
Now I exhort you to cheer up, for there will be no loss of life among you, but only of the ship.
and now I exhort you to be of good cheer, for there shall be no loss of life among you -- but of the ship;
And now I exhort you to be of good cheer; for there shall be no loss of life among you, but `only' of the ship.
And now I exhort you to be of good cheer; for there shall be no loss of life among you, but [only] of the ship.
But now, I say to you, be of good heart, for there will be no loss of life, but only of the ship.
Now I exhort you to cheer up, for there will be no loss of life among you, but only of the ship.
And now I advise you to keep up your courage, for there will be no loss of life among you, but only the ship will be lost.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
8Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.
9Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»
11Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
13Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.
14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.
15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.
16Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
17Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.
18Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
19og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.
21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»
23For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør,
24og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»
25Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
26Men vi må drives mot en viss øy.
27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;
29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.
30Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,
31sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
32Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.
36Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat.
37Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.
38Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
39Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.
41Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.
43Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.
44Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
11Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
34Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
12Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
28Men Paul ropte med høy stemme og sa: Gjør deg selv ingen skade; for vi er alle her.
10Men Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; for hans liv er i ham."
50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
38og de sørget mest av alt over ordene han talte, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.
26menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesus Kristi navn.
37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.
28Og i ingenting skremt av deres motstandere; hva som er for dem en åpenbaring av fortapelse, men for dere av frelse, og dette er av Gud.