Apostlenes Gjerninger 27:22

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat.
  • Apg 27:25 : 25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
  • Apg 23:11 : 11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
  • Apg 27:44 : 44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 Som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst vi selv får fra Gud. 5 For slik som Kristi lidelser flomner over oss, flyter også vår trøst over ved Kristus. 6 Og om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker i utholdenhet under de samme lidelsene som vi også lider; eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er trengte fra alle kanter, men ikke nedslått; vi er forvirret, men ikke fortvivlet; 9 vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir kastet ned, men ikke ødelagt;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8 Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.

    9 Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,

    10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

    11 Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.

    13 Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.

    14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.

    15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.

    16 Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.

    17 Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

    18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

    19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.

    20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

  • 82%

    23 For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør,

    24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»

    25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.

    26 Men vi må drives mot en viss øy.

    27 Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

  • 78%

    29 Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

    30 Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,

    31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32 Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.

  • 74%

    36 Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat.

    37 Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.

    38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.

    39 Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40 Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.

    41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

    42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.

    43 Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.

    44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.

  • 11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 34 Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.

  • 12 Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.

  • 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

  • 28 Men Paul ropte med høy stemme og sa: Gjør deg selv ingen skade; for vi er alle her.

  • 10 Men Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; for hans liv er i ham."

  • 50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

  • 38 og de sørget mest av alt over ordene han talte, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.

  • 26 menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesus Kristi navn.

  • 66%

    37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 24 Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

  • 28 Og i ingenting skremt av deres motstandere; hva som er for dem en åpenbaring av fortapelse, men for dere av frelse, og dette er av Gud.