Apostlenes gjerninger 20:12

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kor 1:4 : 4 Som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst vi selv får fra Gud.
  • Ef 6:22 : 22 ham har jeg sendt til dere for denne hensikten, at dere skal vite om våre forhold, og at han kan trøste deres hjerter.
  • 1 Tess 3:2 : 2 Og vi sendte Timoteus, vår bror, og Guds tjener, og vår medarbeider i evangeliet om Kristus, for å styrke dere og trøste dere angående deres tro:
  • 1 Tess 4:18 : 18 Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
  • 1 Tess 5:11 : 11 Derfor skal dere bli oppmuntret sammen og bygge hverandre opp, slik dere også gjør.
  • 1 Tess 5:14 : 14 Og vi formaner dere, kjære brødre, advar de urolige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige mot alle.
  • 2 Tess 2:16 : 16 Og vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss, og har gitt oss evig trøst og godt håp ved nåde,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Og han fikk følge til Asia av Sopater fra Berea; og av de fra Thessalonika, Aristarkus og Sekundus; og Gaius fra Derbe, og Timoteus; og av Asia, Tykikus og Trofimus.

    5Disse gikk foran og ventet på oss i Troas.

    6Og vi seilte bort fra Filippi etter de usyrede brødrenes dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi oppholdt oss i syv dager.

    7Og på den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brødet, prediket Paulus for dem, klar til å dra neste dag; og han fortsatte sin tale inntil midnatt.

    8Og det var mange lamper i den øvre salen, hvor de var samlet.

    9Og det satt en ung mann ved vinduet, ved navn Eutekjus, som ble overmannet av dyp søvn; og mens Paulus talte lenge, falt han ned i søvn og falt ned fra den tredje etasje, og ble hentet opp død.

    10Men Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; for hans liv er i ham."

    11Da han så hadde kommet opp igjen, og hadde brutt brødet og spist, og snakket lenge med dem, helt til dagningen, så dro han bort.

  • 74%

    13Og vi gikk foran til skipet, og seilte til Assos, hvor vi hadde tenkt å ta imot Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.

    14Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham opp, og kom til Mitylene.

    15Og vi seilte derfra, og kom den neste dagen til Chios; og dagen etter nådde vi Samos, og oppholdt oss i Trogyllium; og den følgende dagen kom vi til Miletus.

  • 71%

    37Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,

    38og de sørget mest av alt over ordene han talte, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.

  • 36Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat.

  • 13Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.

  • 70%

    19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.

    20Men da disiplene sto rundt ham, stod han opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.

    21Og da de hadde forkynnet evangeliet for den byen og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,

  • 11Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 69%

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

    22Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.

  • 69%

    14Der møtte vi brødre, som ba oss om å bli hos dem i syv dager; og så dro vi mot Roma.

    15Og fra der, da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss helt til Appius forum og de tre vertshus; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.

  • 69%

    1Og etter at tumulten hadde opphørt, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro bort for å reise til Makedonia.

    2Og da han hadde reist gjennom de regionene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,

  • 31Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

  • 44Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.

  • 68%

    24og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»

    25Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.

  • 17Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 68%

    17Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."

    18Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."

  • 40Og de dro ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro deretter.

  • 67%

    27Og da de kom og samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28Og der ble de lenge sammen med disiplene.

  • 67%

    4Og vi fant disiplene der og ble hos dem i sju dager; de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    5Og da vi hadde gjort ferdig de dagene, dro vi videre; og de alle fulgte oss med koner og barn helt ut av byen; og vi knelte ned ved stranden og ba.

    6Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen.

    7Og da vi hadde fullført seilasen fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, og hilste brødrene, og ble hos dem en dag.

  • 18Derfor, trøst hverandre med disse ordene.

  • 7Og det var omkring tolv menn.

  • 67%

    6Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;

    7og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han fikk av dere, da han fortalte oss om deres sterke lengsel, deres sorg, deres ivrig sinn mot meg; så jeg gledet meg enda mer.

  • 18Og da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet, fra den første dagen jeg kom til Asia, hvordan jeg har vært blant dere hele tiden,

  • 7derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro;

  • 1Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

  • 3Og da de ble sendt av menigheten, reiste de gjennom Fenike og Samaria, og forklarte om hedningenes omvendelse, og de ga stor glede til alle brødrene.

  • 1Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.

  • 23Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.