Apostlenes Gjerninger 20:12
Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
De bragte ham tilbake, levende, og de var glade.
De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.
Og de førte den unge mannen levende inn, og var ikke lite trøstet.
De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.
Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.
They took the young man home alive and were greatly comforted.
De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.
Men de bragte det unge Menneske levende (op) og vare ikke lidet trøstede.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.
And they brought the young man alive, and were very comforted.
De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.
De førte den unge mannen hjem i live, og det var til stor trøst for dem alle.
Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
Og de tok gutten med seg, i live, og ble sterkt oppmuntret.
And{G1161} they brought{G71} the lad{G3816} alive,{G2198} and{G2532} were{G3870} not{G3756} a little{G3357} comforted.{G3870}
And{G1161} they brought{G71}{(G5627)} the young man{G3816} alive{G2198}{(G5723)}, and{G2532} were{G3870} not{G3756} a little{G3357} comforted{G3870}{(G5681)}.
And they brought the youge man a lyve and were not alytell comforted.
As for the yoge man, they broughte him alyue, and were not a litle conforted.
And they brought the boye aliue, and they were not a litle comforted.
And they brought the young man alyue, and were not a litle comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
and they brought up the lad alive, and were comforted in no ordinary measure.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they took the boy in, living, and were greatly comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
They took the boy home alive and were greatly comforted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og han fikk følge til Asia av Sopater fra Berea; og av de fra Thessalonika, Aristarkus og Sekundus; og Gaius fra Derbe, og Timoteus; og av Asia, Tykikus og Trofimus.
5 Disse gikk foran og ventet på oss i Troas.
6 Og vi seilte bort fra Filippi etter de usyrede brødrenes dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi oppholdt oss i syv dager.
7 Og på den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brødet, prediket Paulus for dem, klar til å dra neste dag; og han fortsatte sin tale inntil midnatt.
8 Og det var mange lamper i den øvre salen, hvor de var samlet.
9 Og det satt en ung mann ved vinduet, ved navn Eutekjus, som ble overmannet av dyp søvn; og mens Paulus talte lenge, falt han ned i søvn og falt ned fra den tredje etasje, og ble hentet opp død.
10 Men Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; for hans liv er i ham."
11 Da han så hadde kommet opp igjen, og hadde brutt brødet og spist, og snakket lenge med dem, helt til dagningen, så dro han bort.
13 Og vi gikk foran til skipet, og seilte til Assos, hvor vi hadde tenkt å ta imot Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.
14 Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham opp, og kom til Mitylene.
15 Og vi seilte derfra, og kom den neste dagen til Chios; og dagen etter nådde vi Samos, og oppholdt oss i Trogyllium; og den følgende dagen kom vi til Miletus.
37 Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
38 og de sørget mest av alt over ordene han talte, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Og de fulgte ham til skipet.
36 Da ble de alle ved godt mot, og de tok også til seg noe mat.
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst; ja, og vi gledet oss enda mer over gleden til Titus, fordi hans ånd ble opplivet av dere alle.
19 Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
20 Men da disiplene sto rundt ham, stod han opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.
21 Og da de hadde forkynnet evangeliet for den byen og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.
21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»
22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
14 Der møtte vi brødre, som ba oss om å bli hos dem i syv dager; og så dro vi mot Roma.
15 Og fra der, da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss helt til Appius forum og de tre vertshus; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
1 Og etter at tumulten hadde opphørt, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro bort for å reise til Makedonia.
2 Og da han hadde reist gjennom de regionene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,
31 Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»
25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
17 Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
17 Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
40 Og de dro ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro deretter.
27 Og da de kom og samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Og der ble de lenge sammen med disiplene.
4 Og vi fant disiplene der og ble hos dem i sju dager; de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
5 Og da vi hadde gjort ferdig de dagene, dro vi videre; og de alle fulgte oss med koner og barn helt ut av byen; og vi knelte ned ved stranden og ba.
6 Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen.
7 Og da vi hadde fullført seilasen fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, og hilste brødrene, og ble hos dem en dag.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
7 Og det var omkring tolv menn.
6 Men Gud, som trøster de som er nedbrutte, trøstet oss ved Titus' komme;
7 og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han fikk av dere, da han fortalte oss om deres sterke lengsel, deres sorg, deres ivrig sinn mot meg; så jeg gledet meg enda mer.
18 Og da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet, fra den første dagen jeg kom til Asia, hvordan jeg har vært blant dere hele tiden,
7 derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro;
1 Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
3 Og da de ble sendt av menigheten, reiste de gjennom Fenike og Samaria, og forklarte om hedningenes omvendelse, og de ga stor glede til alle brødrene.
1 Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.
23 Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.