Matteus 14:25

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 24:43 : 43 Men vet dette: Hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha vært våken og ikke latt huset sitt bli brutt inn i.
  • Mark 6:48 : 48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.
  • Luk 12:38 : 38 Og hvis han kommer i den andre vakt, eller i den tredje vakt, og finner dem slik, salige er de tjenere.
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 Og han hadde en liten bok åpen i hånden; og han satte sin høyre fot på havet og venstre fot på jorden.
  • Åp 10:5 : 5 Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
  • Åp 10:8 : 8 Og stemmen som jeg hørte fra himmelen, talte igjen til meg og sa: "Gå og ta den lille boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    89%

    47Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.

    48Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.

    50For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.

  • Matt 14:26-34
    9 vers
    88%

    26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»

    28Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»

    29Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

    33Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

    34Og da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.

  • Matt 14:22-24
    3 vers
    85%

    22Og straks tvang Jesus sine disipler til å gå om bord i båten og dra foran ham til den andre siden, mens han sendte folket bort.

    23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp på fjellet for å be, og da kvelden kom, var han der alene.

    24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

  • Joh 6:16-22
    7 vers
    83%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

    21Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.

    22Neste dag, da folket som sto på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene som disiplene hans hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med disiplene, men at disiplene var dratt bort alene,

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    80%

    23Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.

    24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

    26Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.

    27Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    80%

    35Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

    36Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

    40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

    41Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

    24Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

    25Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • Joh 21:4
    76%

    4Men da morgenen kom, sto Jesus på bredden; men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • Luk 24:36-37
    2 vers
    74%

    36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

  • Mark 4:1
    73%

    1Og han begynte igjen å undervise ved havkanten, og det samlet seg en stor mengde til ham, slik at han steg om bord i en båt og satte seg på havet; og hele mengden var på land ved havet.

  • Mark 14:37
    73%

    37Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?

  • Mark 14:17
    73%

    17Og om kvelden kom han med de tolv.

  • Apg 27:27
    73%

    27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

  • Matt 17:7
    73%

    7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.