Apostlenes Gjerninger 27:41
Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
De gikk på et rev med dyp sjø på begge sider, hvor forstavnen satte seg fast og sto urørlig, mens akterstavnen ble brutt i stykker av bølgene.
Men de traff et sted der to hav strømmer sammen og strandet skipet; baugen satte seg fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes vold.
Men de drev mot et nes på en sandbanke, og skipet satte seg fast. Baugen satte seg fast og var urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgene.
De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
Da de nådde et sted der to hav møttes, strandet de skipet; forstavnen ble fastkjørt og lå stille, mens akterenden ble knust av bølgenes vold.
Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.
But the ship struck a sandbar and ran aground. The bow stuck fast and would not move, and the stern began to break apart under the pounding of the waves.
Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.
Men de dreve ind paa en Grund, som havde Dyb paa begge Sider, og stødte an med Skibet; og Forstavnen borede sig fast og stod ubevægelig, men Bagstavnen sloges sønder af Bølgernes Magt.
And falling into a ple where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
De traff et sted hvor to hav møttes og grunnstøtte skipet; forstavnen satt fast og ble urørlig, mens akterenden brøt opp av bølgenes kraft.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the bow stuck fast, and remained immovable, but the stern was broken up by the violence of the waves.
Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
Men de støtte på en sandbanke der to hav møttes, og der gikk skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og satt urørlig, mens akterdelen ble revet i stykker av bølgene.
Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.
But{G1161} lighting{G4045} upon{G1519} a place{G5117} where two seas met,{G1337} they ran{G2027} the vessel{G3491} aground;{G2027} and{G2532} the foreship{G4408} {G3303} struck{G2043} and remained{G3306} unmoveable,{G761} but{G1161} the stern{G4403} began to break{G3089} up by{G5259} the violence{G970} [of the waves].{G2949}
And{G1161} falling{G4045}{(G5631)} into{G1519} a place{G5117} where two seas met{G1337}, they ran{G2027} the ship{G3491} aground{G2027}{(G5656)}; and{G2532} the forepart{G4408}{G3303} stuck fast{G2043}{(G5660)}, and remained{G3306}{(G5656)} unmoveable{G761}, but{G1161} the hinder part{G4403} was broken{G3089}{(G5712)} with{G5259} the violence{G970} of the waves{G2949}.
But they chaunsed on a place which had the see on bothe the sydes and thrust in the ship. And the foore parte stucke fast and moved not but ye hynder brake with the violence of the waves.
And whan we chaunced on a place which had the see on both the sydes, the shippe dasshed vpon it. And the fore parte abode fast vnmoued, but the hynder parte brake thorow the violence of the wawes.
And when they fell into a place, where two seas met, they thrust in the ship: and the forepart stucke fast, and could not be moued, but the hinderpart was broken with the violence of the waues.
And when they fell into a place which had the sea on both sydes, they thrust in the shippe: And the forepart stucke fast & moued not, but the hynder part brake with the violence of the waues.
And falling into a place where two seas met, they ran the ship aground; and the forepart stuck fast, and remained unmoveable, but the hinder part was broken with the violence of the waves.
But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.
and having fallen into a place of two seas, they ran the ship aground, and the fore-part, indeed, having stuck fast, did remain immoveable, but the hinder-part was broken by the violence of the waves.
But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence `of the waves'.
But lighting upon a place where two seas met, they ran the vessel aground; and the foreship struck and remained unmoveable, but the stern began to break up by the violence [of the waves] .
And coming to a point between two seas, they got the ship to land; and the front part was fixed in the sand and not able to be moved, but the back part was broken by the force of the waves.
But coming to a place where two seas met, they ran the vessel aground. The bow struck and remained immovable, but the stern began to break up by the violence of the waves.
But they encountered a patch of crosscurrents and ran the ship aground; the bow stuck fast and could not be moved, but the stern was being broken up by the force of the waves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
39 Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40 Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.
6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.
8 Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.
9 Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»
11 Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
13 Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.
16 Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.
17 Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.
18 Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.
21 Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»
22 Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.
26 Men vi må drives mot en viss øy.
27 Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;
28 Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.
29 Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.
30 Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,
31 sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
32 Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.
42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.
43 Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.
44 Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
24 Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
24 Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.
1 Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.
24 Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.
32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
18 Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.
7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
1 Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.
4 Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.