Lukas 24:5
Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyd ansiktet mot jorden, sa de til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?"
Og da de ble redde og bøyde seg mot jorden, sa de: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
I frykt bøyde de ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
The women were terrified and bowed their faces to the ground, but the men said to them, "Why are you looking for the living one among the dead?"
I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Men der de bleve bange og bøiede Ansigtet til Jorden, sagde de til dem: Hvi lede I efter den Levende iblandt de Døde?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
And as they were afraid and bowed their faces to the earth, they said to them, Why do you seek the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
And as they were a frayde and bowed doune their faces to the erth: they sayd to them: why seke ye the lyvinge amonge the deed?
And they were afrayed, and cast downe their faces to the earth. Then sayde they vnto the: What seke ye? the lyuynge amoge the deed?
And as they were afraide, & bowed downe their faces to the earth, they sayd to them, Why seeke ye him that liueth, among the dead?
And as they were afrayde, and bowed downe their faces to the earth, they said vnto them: Why seeke ye the lyuyng among the dead?
And as they were afraid, and bowed down [their] faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
and on their having become afraid, and having inclined the face to the earth, they said to them, `Why do ye seek the living with the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
And while their faces were bent down to the earth in fear, these said to them, Why are you looking for the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
The women were terribly frightened and bowed their faces to the ground, but the men said to them,“Why do you look for the living among the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå, på den første dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom de til graven, og brakte med seg de krydderne de hadde hatt beredt, og enkelte andre sammen med dem.
2Og de fant steinen rullet bort fra graven.
3Og de gikk inn, og fant ikke kroppen til Herren Jesus.
4Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.
2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgang.
3Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
4Og da de så opp, så de at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe; og de ble forferdet.
6Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.
7Men gå deres vei, si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han sa til dere.
8Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.
1Da sabbatens ende kom, og det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se på graven.
2Og, se, det kom et stort jordskjelv; for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.
3Hans ansikt var som lyn, og klesdrakten hans hvit som snø.
4Og av frykt for ham skalv vokterne og ble som døde.
5Og engelen svarte og sa til kvinnene: Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, som ble korsfestet.
6Han er ikke her; han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7Og gå raskt, og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde; og, se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.
8Og de forlot graven raskt med frykt og stor glede, og løp for å bringe nyheten til disiplene hans.
9Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.
10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
11Og mens de gikk, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte til yppersteprestene om alt som hadde skjedd.
6Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
7Og han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og den tredje dagen stå opp igjen.
8Og de husket hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alle disse tingene til de elleve og til alle de andre.
36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
22Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.
23Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
12Og hun så to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet, og den andre ved føttene, der hvor Jesu kropp hadde ligget.
13Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.
7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
11Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.
12Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.
10De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.
15Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."
33Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.
9For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.
5Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.
13Og de sa: Si dere, disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.
17Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
53og kom ut av gravene etter hans oppstandelse, og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, som Jesus elsket, og sa til dem: "De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."