Lukas 24:5
Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyd ansiktet mot jorden, sa de til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?"
Og da de ble redde og bøyde seg mot jorden, sa de: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
I frykt bøyde de ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
The women were terrified and bowed their faces to the ground, but the men said to them, "Why are you looking for the living one among the dead?"
I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Men der de bleve bange og bøiede Ansigtet til Jorden, sagde de til dem: Hvi lede I efter den Levende iblandt de Døde?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
And as they were afraid and bowed their faces to the earth, they said to them, Why do you seek the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
and{G1161} as they{G846} were{G1096} affrighted{G1719} and{G2532} bowed down{G2827} their faces{G4383} to{G1519} the earth,{G1093} they said{G2036} unto{G4314} them,{G846} Why{G5101} seek ye{G2212} the living{G2198} among{G3326} the dead?{G3498}
And{G1161} as{G1096} they{G846} were{G1096}{(G5637)} afraid{G1719}, and{G2532} bowed down{G2827}{(G5723)} their faces{G4383} to{G1519} the earth{G1093}, they said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} them{G846}, Why{G5101} seek ye{G2212}{(G5719)} the living{G2198}{(G5723)} among{G3326} the dead{G3498}?
And as they were a frayde and bowed doune their faces to the erth: they sayd to them: why seke ye the lyvinge amonge the deed?
And they were afrayed, and cast downe their faces to the earth. Then sayde they vnto the: What seke ye? the lyuynge amoge the deed?
And as they were afraide, & bowed downe their faces to the earth, they sayd to them, Why seeke ye him that liueth, among the dead?
And as they were afrayde, and bowed downe their faces to the earth, they said vnto them: Why seeke ye the lyuyng among the dead?
And as they were afraid, and bowed down [their] faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
and on their having become afraid, and having inclined the face to the earth, they said to them, `Why do ye seek the living with the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
And while their faces were bent down to the earth in fear, these said to them, Why are you looking for the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
The women were terribly frightened and bowed their faces to the ground, but the men said to them,“Why do you look for the living among the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå, på den første dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom de til graven, og brakte med seg de krydderne de hadde hatt beredt, og enkelte andre sammen med dem.
2 Og de fant steinen rullet bort fra graven.
3 Og de gikk inn, og fant ikke kroppen til Herren Jesus.
4 Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.
2 Og tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgang.
3 Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
4 Og da de så opp, så de at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5 Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe; og de ble forferdet.
6 Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.
7 Men gå deres vei, si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han sa til dere.
8 Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.
1 Da sabbatens ende kom, og det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se på graven.
2 Og, se, det kom et stort jordskjelv; for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.
3 Hans ansikt var som lyn, og klesdrakten hans hvit som snø.
4 Og av frykt for ham skalv vokterne og ble som døde.
5 Og engelen svarte og sa til kvinnene: Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, som ble korsfestet.
6 Han er ikke her; han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7 Og gå raskt, og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde; og, se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.
8 Og de forlot graven raskt med frykt og stor glede, og løp for å bringe nyheten til disiplene hans.
9 Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.
10 Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.
11 Og mens de gikk, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte til yppersteprestene om alt som hadde skjedd.
6 Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
7 Og han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og den tredje dagen stå opp igjen.
8 Og de husket hans ord.
9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alle disse tingene til de elleve og til alle de andre.
36 Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37 Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
22 Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.
23 Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24 Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25 Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
11 Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
12 Og hun så to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet, og den andre ved føttene, der hvor Jesu kropp hadde ligget.
13 Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
6 Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.
7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
11 Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.
12 Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.
10 De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.
15 Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."
33 Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.
34 De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.
9 For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.
5 Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.
13 Og de sa: Si dere, disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.
17 Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
53 og kom ut av gravene etter hans oppstandelse, og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.
2 Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, som Jesus elsket, og sa til dem: "De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."