Lukas 24:5

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 28:3-5 : 3 Hans ansikt var som lyn, og klesdrakten hans hvit som snø. 4 Og av frykt for ham skalv vokterne og ble som døde. 5 Og engelen svarte og sa til kvinnene: Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, som ble korsfestet.
  • Mark 16:5-6 : 5 Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe; og de ble forferdet. 6 Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.
  • Luk 1:12-13 : 12 Og da Zacharias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Zacharias, for din bønn er blitt hørt; og din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle hans navn Johannes.
  • Luk 1:29 : 29 Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun undret seg i sitt sinn over hvilken hilsen dette kunne være.
  • Apg 10:3-4 : 3 Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius. 4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
  • Hebr 7:8 : 8 Og her får mennesker som dør tiende; men der tar han imot dem, av hvem det er vitnet at han lever.
  • Åp 1:18 : 18 Jeg er han som lever, og var død; og se, jeg lever i all evighet. Amen; og jeg har nøklene til døden og helvete.
  • Åp 2:8 : 8 Og til engelen i menigheten i Smyrna skriv; Slik sier den første og den siste, som var død, men er levende;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Nå, på den første dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom de til graven, og brakte med seg de krydderne de hadde hatt beredt, og enkelte andre sammen med dem.

    2Og de fant steinen rullet bort fra graven.

    3Og de gikk inn, og fant ikke kroppen til Herren Jesus.

    4Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.

  • 82%

    2Og tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgang.

    3Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?

    4Og da de så opp, så de at steinen var rullet bort, for den var meget stor.

    5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe; og de ble forferdet.

    6Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.

    7Men gå deres vei, si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han sa til dere.

    8Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.

  • 82%

    1Da sabbatens ende kom, og det begynte å gry mot den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se på graven.

    2Og, se, det kom et stort jordskjelv; for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.

    3Hans ansikt var som lyn, og klesdrakten hans hvit som snø.

    4Og av frykt for ham skalv vokterne og ble som døde.

    5Og engelen svarte og sa til kvinnene: Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, som ble korsfestet.

    6Han er ikke her; han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.

    7Og gå raskt, og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde; og, se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.

    8Og de forlot graven raskt med frykt og stor glede, og løp for å bringe nyheten til disiplene hans.

    9Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: Fryd dere! Og de kom og grep ham ved føttene, og tilbad ham.

    10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke; gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.

    11Og mens de gikk, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte til yppersteprestene om alt som hadde skjedd.

  • 81%

    6Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.

    7Og han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og den tredje dagen stå opp igjen.

    8Og de husket hans ord.

    9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alle disse tingene til de elleve og til alle de andre.

  • 79%

    36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

  • 79%

    22Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.

    23Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.

    24Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.

  • 76%

    11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.

    12Og hun så to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet, og den andre ved føttene, der hvor Jesu kropp hadde ligget.

    13Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."

  • 75%

    6Og da disiplene hørte det, falt de på sitt ansikt og ble veldig redde.

    7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.

  • 75%

    11Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.

    12Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.

  • 10De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.

  • 15Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."

  • 73%

    33Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.

    34De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.

  • 9For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.

  • 5Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.

  • 13Og de sa: Si dere, disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.

  • 17Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?

  • 53og kom ut av gravene etter hans oppstandelse, og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.

  • 2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, som Jesus elsket, og sa til dem: "De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."