Lukas 1:46
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: "Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa, Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel lovpriser Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: «Min sjel priser Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,
And Mary said, 'My soul magnifies the Lord,'
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sagde: Min Sjæl ophøier Herren,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
And Mary said: My soul magnifies the Lord,
Maria sa: "Min sjel opphøyer Herren,
Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,
Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,
Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren;
And Mary sayde. My soule magnifieth the Lorde.
And Mary sayde:My soule magnifieth the LORDE.
Then Marie sayde, My soule magnifieth the Lorde,
And Marie saide: My soule magnifieth the Lorde.
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
Mary said, "My soul magnifies the Lord.
And Mary said, `My soul doth magnify the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
And Mary said, My soul doth magnify the Lord,
And Mary said: My soul gives glory to God;
Mary said, "My soul magnifies the Lord.
Mary’s Hymn of Praise And Mary said,“My soul exalts the Lord,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47og min ånd gleder seg i Gud, min Frelser.
48For han har sett til sin tjeners lave tilstand; for, se, fra nå av skal alle slekter kalle meg salig.
49For han som er mektig, har gjort store ting for meg; og hellig er hans navn.
34Da sa Maria til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner en mann?
35Og engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som skal fødes av deg kalles Guds Sønn.
36Og, se, din slektning Elisabeth har også unnfanget en sønn i sin høy alder; og denne er den sjette måneden for henne som ble kalt infertil.
37For med Gud er ingenting umulig.
38Og Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenestepike; bli meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.
39Og Maria stod opp i de dagene og dro hastig til fjelllandet, inn til en by i Judea;
40og gikk inn i huset til Zacharias og hilste Elisabeth.
41Og det skjedde, at da Elisabeth hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet i hennes liv; og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.
42Og hun ropte med høy stemme og sa: Salig er du blant kvinner, og salig er frukten av din kropp.
43Og hvordan er dette for meg, at min Herres mor kommer til meg?
44For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.
45Og salig er hun som trodde; for det skal bli oppfyllelse av de tingene som er fortalt henne fra Herren.
24Og etter disse dager unnfanget hans kone Elisabeth, og hun skjulte seg i fem måneder, og sa:
25Slik har Herren gjort med meg i de dager han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.
26Og i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, som heter Nasaret,
27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av David hus; og jomfruens navn var Maria.
28Og engelen kom inn til henne og sa: Hil deg, du som er høyt begavet, Herren er med deg; salig er du blant kvinner.
29Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun undret seg i sitt sinn over hvilken hilsen dette kunne være.
30Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
31Og, se, du skal bli gravid i din mage og føde en sønn, og du skal kalle hans navn JESUS.
32Han skal bli stor, og kalles den Høyestes Sønn; og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
56Og Maria ble hos henne i omtrent tre måneder, og vendte tilbake til sitt hus.
57Nå kom tiden for Elisabeth til å føde, og hun fødte en sønn.
58Og hennes naboer og slektninger hørte om hvordan Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne; og de gledet seg med henne.
22Nå er alt dette skjedd for at det som er sagt av Herren ved profeten, skal oppfylles, og sier:
23Se, en jomfru skal bli med barn, og skal føde en sønn, og de skal kalle ham Immanuel, som oversatt er: Gud med oss.
28Da tok han ham opp i armene sine, og velsignet Gud, og sa:
29Herre, nå lar du din tjener gå bort i fred, i henhold til ditt ord.
30For mine øyne har sett din frelse,
19Men Maria bevart alle disse ordene og grunnlagde dem i sitt hjerte.
20Og hyrdene vendte tilbake, glorifiserende og prisende Gud for alle de ting de hadde hørt og sett, slik som det var sagt dem.
33Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.
14Og du skal få glede og fryd; og mange skal glede seg over hans fødsel.
27Og det skjedde, mens han sa disse tingene, at en kvinne i mengden hevet stemmen og sa til ham: Salig er mors liv som bar deg, og brystene som du har sutret ved.
69og har reist et horn til frelse for oss i sin tjener Davids hus;
38Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
66Og alle som hørte dem, la dem i sine hjerter og sa: Hvilket barn skal dette bli! Og Herrens hånd var med ham.
67Og hans far Zacharias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte, og sa:
76Og du, barn, skal kalles den Høyestes profet; for du skal gå foran ansiktet til Herren for å forberede hans veier;
51Han har vist styrke med sin arm; han har spredt de stolte i hjertet.