Lukas 11:8
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham, fordi han er hans venn, så skal han likevel reise seg for hans utholdenhet og gi ham så mange han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham, fordi han er hans venn, så skal han likevel reise seg for hans utholdenhet og gi ham så mange han trenger.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, så vil han likevel, på grunn av den pågående pågåenheten hans, stå opp og gi ham det han trenger.
så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere: Selv om han ikke ville gi ham noe fordi de er venner, så vil han allikevel stå opp og gi ham det han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham det han ber om fordi han er vennen hans, så vil han likevel reise seg og gi ham det han trenger, for hans påtrengende oppførsel.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham det han trenger fordi han ikke gir seg.
Jeg sier eder: Om han endog ikke står opp og gir ham det, fordi han er hans venn, så vil han dog for hans pågåenhets skyld stå opp og gi ham alt han trenger.
Jeg sier dere, om han ikke vil reise seg og gi ham fordi han er hans venn, så vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans pågåenhet stå opp og gi ham så mye han trenger.
«Men jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir deg noe fordi du er hans venn, vil han, på grunn av din vedvarende bønn, reise seg og gi deg alt du behøver.»
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp for å gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham alt han trenger på grunn av hans utholdenhet.
Jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans utholdenhet reise seg og gi ham alt han trenger.
I tell you, even though he won’t get up and give him bread because he is his friend, yet because of the man’s persistence, he will surely get up and give him as much as he needs.
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger på grunn av hans pågåenhet.
Jeg siger eder: Dersom han endog ikke staaer op og giver ham, fordi han er hans Ven, saa staaer han dog op for hans Ubluheds Skyld og giver ham saameget, han haver behov.
I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.
Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi de er venner, vil han likevel stå opp og gi ham så mye som han trenger, på grunn av hans pågåenhet.
I say to you, Though he will not rise and give to him because he is his friend, yet because of his persistence he will rise and give him as many as he needs.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham noe fordi han er vennen hans, vil han likevel gjøre det på grunn av hans pågåenhet, og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er venn, vil han gjøre det på grunn av hans utholdenhet, og han vil gi ham det han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel gjøre det på grunn av hans utholdenhet og gi ham så mye han trenger.
Jeg sier dere, selv om han ikke vil stå opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger, hvis han fortsetter å be om det.
I say{G3004} unto you,{G5213} Though{G1487} he{G2532} will{G1325} not{G3756} rise and{G450} give{G1325} him{G846} because{G1223} he is{G1511} his{G846} friend,{G5384} yet{G1065} because{G1223} of{G335} his{G846} importunity{G335} he will arise{G1453} and give{G1325} him{G846} as many as{G3745} he needeth.{G5535}
I say{G3004}{(G5719)} unto you{G5213}, Though{G1499} he will{G1453} not{G3756} rise{G1453}{(G5685)} and give{G1325}{(G5692)} him{G846}, because{G1223} he is{G1511}{(G5750)} his{G846} friend{G5384}, yet{G1065} because{G1223} of his{G846} importunity{G335} he will rise{G450}{(G5631)} and give{G1325}{(G5692)} him{G846} as many as{G3745} he needeth{G5535}{(G5719)}.
I saye vnto you though he wold not aryse and geve him because he is his frede: yet because of his importunite he wold rise and geve him as many as he neded.
I saye vnto you: and though he wolde not aryse and geue him, because he is his frende, Yet because of his vnshamefast begginge he wolde aryse, and geue him as many as he neded.
I say vnto you, Though he would not arise and giue him, because he is his friende, yet doubtlesse because of his importunitie, hee woulde rise, and giue him as many as he needed.
I saye vnto you, though he wyll not ryse and geue hym, because he is his friende: yet because of his importunitie he wyll ryse, and geue hym as many as he needeth.
‹I say unto you, Though he will not rise and give him, because he is his friend, yet because of his importunity he will rise and give him as many as he needeth.›
I tell you, although he will not rise and give it to him because he is his friend, yet because of his persistence, he will get up and give him as many as he needs.
`I say to you, even if he will not give to him, having risen, because of his being his friend, yet because of his importunity, having risen, he will give him as many as he doth need;
I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.
I say unto you, Though he will not rise and give him because he is his friend, yet because of his importunity he will arise and give him as many as he needeth.
I say to you, Though he will not get up and give to him, because he is his friend, still, if he keeps on making his request, he will get up and give him as much as he has need of.
I tell you, although he will not rise and give it to him because he is his friend, yet because of his persistence, he will get up and give him as many as he needs.
I tell you, even though the man inside will not get up and give him anything because he is his friend, yet because of the first man’s sheer persistence he will get up and give him whatever he needs.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og det skjedde, da han ba på et bestemt sted, at da han holdt opp, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.
2 Og han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Vår Far som er i himmelen, la ditt navn helliges. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
3 Gi oss daglig vårt daglige brød.
4 Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som skylder oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
5 Og han sa til dem: Hvilken av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier til ham: Venn, låne meg tre brød?
6 For en venn av meg har kommet fra en reise til meg, og jeg har ingenting å sette foran ham.
7 Og han inne fra vil svare og si: Plag meg ikke; døren er nå stengt, og barna mine er med meg i seng; jeg kan ikke reise meg og gi deg.
9 Og jeg sier dere: Be, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere.
10 For hver den som ber, mottar; og den som søker, finner; og for den som banker, skal det åpnes.
11 Hvis en sønn ber om brød fra noen av dere som er fedre, vil han gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil han gi ham en slange i stedet for fisk?
12 Eller hvis han ber om et egg, vil han gi ham en skorpion?
1 Og han talte til dem med en lignelse for å understreke at menneskene alltid skulle be, og ikke miste motet.
2 Han sa: Det var en dommer i en by som ikke fryktet Gud og heller ikke æret mennesket.
3 Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa: Hevne meg for min motstander.
4 Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,
5 likevel, fordi denne enken plager meg, vil jeg hevne henne, for at hun ikke ved stadig å komme til meg skal utmatte meg.
6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier.
7 Skal da ikke Gud hjelpe sine egne utvalgte, som roper til ham dag og natt, selv om han har tålmodighet med dem?
8 Jeg sier dere at han vil hjelpe dem raskt. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne tro på jorden?
7 Be, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere.
8 For hver den som ber, får; og den som søker, finner; og for den som banker, skal det åpnes.
9 Eller hvem av dere, som er en far, vil gi sin sønn en stein hvis sønnen ber om brød?
10 Eller hvis han ber om en fisk, vil han da gi ham en slange?
11 Hvis dere da, som er onde, vet å gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal ikke deres far i himmelen gi gode ting til dem som ber ham?
9 Og jeg sier til dere: Skaff dere venner med den urettferdige mammon, slik at når dere må forlate den, kan de ta dere inn i evige boliger.
11 Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lazarus sover, men jeg går for å vekke ham av søvnen.
46 og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
25 Når husets herre har steget opp og har stengt døren, og dere begynner å stå utenfor og banker på døren og sier: «Herre, Herre, åpne for oss!» da vil han svare og si til dere: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.»
8 Vær derfor ikke lik dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
25 For den som har, til ham skal det bli gitt; men den som ikke har, skal til og med det han har bli tatt fra ham.
26 Og han sa, Slik er Guds rike, som om en mann skulle så frøet i jorden.
27 Og han skal sove og stå opp natt og dag, og frøet skal spire og vokse; han vet ikke hvordan.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
30 Gi til enhver som ber deg; og til ham som tar bort dine ting, krev dem ikke tilbake.
22 Men jeg vet at selv nå, hva enn du ber Gud om, vil Gud gi deg.
23 Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
29 Og hans medtjener falt ned på føttene hans og ba ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30 Men han ville ikke; men gikk og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
16 Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
12 Og han sa også til ham som ba ham: Når du lager middag eller fest, så kall ikke vennene dine, eller brødrene, eller slektningene, eller de rike naboene; kanskje inviterer de deg igjen, og det blir en gjengjeldelse for deg.
26 For jeg sier dere, at til hver den som har, skal det gis; og fra ham som ikke har, skal selv det han har tas bort fra ham.
16 Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
11 Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
35 Og neste dag, da han dro bort, tok han frem to denarer og ga dem til verten og sa til ham: Ta vare på ham; og hva som helst mer du måtte bruke, når jeg kommer tilbake, vil jeg betale deg.
13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: blev du ikke enig med meg om en denar?