Lukas 15:20
Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.
Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
And he rose up and went to his father. But while he was still far off, his father saw him and was filled with compassion; he ran, embraced him, and kissed him.
Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod op og kom til sin Fader. Men der han var endnu langt borte, saae hans Fader ham og ynkedes inderligen, og løb til og faldt om hans Hals og kyssede ham.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Så sto han opp og dro til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet, og løp ham i møte, falt om halsen hans og kysset ham.
And he arose and came to his father. But while he was still a great way off, his father saw him and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
And{G2532} he arose,{G450} and came{G2064} to{G4314} his{G1438} father.{G3962} But{G1161} while he{G846} was{G568} yet{G2089} afar off,{G3112} his{G846} father{G3962} saw{G1492} him,{G846} and{G2532} was moved with compassion,{G4697} and{G2532} ran,{G5143} and fell{G1968} on{G1909} his{G846} neck,{G5137} and{G2532} kissed{G2705} him.{G846}
And{G2532} he arose{G450}{(G5631)}, and came{G2064}{(G5627)} to{G4314} his{G1438} father{G3962}. But{G1161} when he{G846} was yet{G2089} a great way{G3112} off{G568}{(G5723)}, his{G846} father{G3962} saw{G1492}{(G5627)} him{G846}, and{G2532} had compassion{G4697}{(G5675)}, and{G2532} ran{G5143}{(G5631)}, and fell{G1968}{(G5627)} on{G1909} his{G846} neck{G5137}, and{G2532} kissed{G2705}{(G5656)} him{G846}.
And he arose and went to his father. And when he was yet a greate waye of his father sawe him and had compassion and ran and fell on his necke and kyssed him.
And he gat him vp, & came vnto his father. But whan he was yet a greate waye of, his father sawe him, and had copassion, and ranne, and fell aboute his neck, and kyssed him.
So hee arose and came to his father, and when hee was yet a great way off, his father sawe him, and had compassion, and ranne and fell on his necke, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way of, his father sawe him, & had compassion, and ranne, and fell on his necke, and kissed hym.
‹And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.›
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
`And having risen, he went unto his own father, and he being yet far distant, his father saw him, and was moved with compassion, and having ran he fell upon his neck and kissed him;
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he got up and went to his father. But while he was still far away, his father saw him and was moved with pity for him and went quickly and took him in his arms and gave him a kiss.
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
So he got up and went to his father. But while he was still a long way from home his father saw him, and his heart went out to him; he ran and hugged his son and kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
22 Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23 Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
24 For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
25 Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26 Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27 Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
28 Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.
29 Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
30 Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
31 Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'
32 Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
11 Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
12 Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.
13 Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
14 Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
15 Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.
16 Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
18 Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
19 og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
45 Og straks han kom, gikk han rett frem til ham og sa: Rabbi, Rabbi; og han kysset ham.
3 Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
4 Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
27 Så fikk herren i medfølelse og løste ham og tilgav ham gjelden.
13 Men tolleren, stående langt borte, ville ikke engang heve blikket mot himmelen, men slo seg selv i brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
50 Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
28 Men hva mener dere? En viss mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeide i min vinmark.
29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
6 Og han skyndte seg, og kom ned, og tok imot ham med glede.
6 Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
49 Og straks kom han til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi; og kysset ham.
10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
2 Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,
32 Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
27 Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du ville sende ham til min fars hus,