Lukas 15:32

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 15:24 : 24 For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
  • Ef 2:1-9 : 1 Og dere som var døde i deres overtredelser og synder, har han gjort levende. 2 I disse gikk dere før i tiden i samsvar med verdens gang, i samsvar med fyrsten over luftens makt, ånden som nå virker i ulydighetens barn. 3 Bland dem hadde også vi alle vår ferd før i tiden, i kjøttets lyster, og gjorde hva kjøttet og tankene ønsket; og vi var av naturen vredens barn, slik som de andre. 4 Men Gud, som er rik på miskunn, har elsket oss med sin store kjærlighet. 5 Selv da vi var døde i synder, gjorde han oss levende sammen med Kristus; ved nåde er dere frelst. 6 Og han reiste oss opp sammen med ham, og fikk oss til å sitte sammen i de himmelske steder i Kristus Jesus. 7 For at han i de kommende tider kunne vise frem den overveldende rikdom av sin nåde i sin godhet mot oss gjennom Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst ved tro; og dette ikke av dere selv; det er Guds gave. 9 Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har forordnet at vi skal vandre i dem.
  • Luk 7:34 : 34 Menneskesønnen er kommet og spiser og drikker; og dere sier: "Se, en fråtser og en vinkyndig, en venn av tollere og syndere!"
  • Rom 3:4 : 4 Gud forby! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner; som det står skrevet: For at du må bli rettferdiggjort i dine ord, og seire når du blir dømt.
  • Rom 3:19 : 19 Nå vet vi at hva loven sier, det sier den til dem som er under loven: for at hver munn må bli lukket, og hele verden må bli skyldig for Gud.
  • Rom 15:9-9 : 9 Og at hedningene kan prise Gud for hans barmhjertighet; som det er skrevet, "For dette vil jeg prise deg blant hedningene, og synge til ditt navn." 10 Og igjen sier han, "Gled dere, dere hedninger, sammen med hans folk." 11 Og igjen, "Prise Herren, alle dere hedninger; og lovprise ham, alle dere folk." 12 Og igjen, Jesaja sier, "Det skal komme en rot av Isai, og han som skal reise seg til å herske over hedningene; i ham skal hedningene håpe." 13 Måtte nå Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred i troen, slik at dere kan vokse i håp ved Åndens kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    2Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."

    3Og han talte denne lignelsen til dem og sa:

    4Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?

    5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.

    6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."

    7Jeg sier dere, at slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nitti-ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.

    8Eller hva kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tander ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?

    9Og når hun har funnet den, kaller hun på vennene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet."

    10På samme måte, sier jeg dere, er det glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.

    11Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.

    12Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.

    13Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.

    14Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.

    15Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.

    16Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'

    18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,

    19og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'

    20Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.

    21Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'

    22Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.

    23Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.

    24For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.

    25Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

    27Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'

    28Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.

    29Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.

    30Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'

    31Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'

  • 73%

    11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.

    12Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, lar han da ikke de nittini andre i fjellet og leter etter den som har gått seg vill?

    13Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.

    14Slik er det ikke Faderens vilje som er i himmelen, at en av disse små skal gå tapt.

  • 10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.

  • 68%

    15Og da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Velsignet er den som skal spise brød i Guds rike.

    16Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.

  • 2Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,

  • 15Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.

  • 29Og Levi laget et stort festmåltid for ham i sitt hus; og det var en stor mengde tollere og andre som satt sammen med dem.

  • 15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.

  • 66%

    1Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.

    2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.

  • 32Frykt ikke, lille hjord; for det er deres fars gode vilje å gi dere rikene.

  • 19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mange varer liggende oppbevart for mange år; hvil deg, spis, drikk, og vær glad.

  • 21Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.

  • 27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du ville sende ham til min fars hus,

  • 4Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.