Lukas 24:25
Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: "Å, hvor uvettige dere er, og hvor trege dere er i hjertene til å tro på alt det som profetene har talt!"
Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!
Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
He said to them, "How foolish you are, and how slow to believe all that the prophets have spoken!
Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sagde til dem: O I Daarer og seenhjertede til at troe alt det, som Propheterne have sagt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!
Then he said to them, O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
And he sayde vnto the: O foles and slowe of herte to beleve all yt the prophetes have spoken.
And he sayde vnto the: O ye fooles and slowe of hert to beleue all that the prophetes haue spoke?
Then he sayd vnto them, O fooles and slowe of heart to beleeue all that the Prophets haue spoken!
And he sayde vnto them: O fooles and slowe of heart, to beleue all that the prophetes haue spoken.
Then he said unto them, ‹O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:›
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, `O inconsiderate and slow in heart, to believe on all that the prophets spake!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
So he said to them,“You foolish people– how slow of heart to believe all that the prophets have spoken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Måtte ikke Kristus ha lidt disse tingene og gå inn i sin herlighet?
27Og han begynte fra Moses og fra alle profetene, og utla for dem i alle skriftene de ting som angikk ham selv.
28Og de nærmet seg landsbyen de skulle til, og han gjorde seg som om han ville gå videre.
29Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er allerede langt fremskreden. Og han gikk inn for å bli hos dem.
11Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.
12Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.
13Og, se, to av dem gikk samme dag til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.
14Og de snakket sammen om alt dette som hadde skjedd.
15Og det skjedde at mens de samtalte og resonnementet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
16Men deres øyne var holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham.
17Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
18Og den ene av dem, som het Cleopas, svarte og sa til ham: Er du bare en fremmed i Jerusalem, og vet ikke hva som er skjedd der i disse dager?
19Og han sa til dem: Hvilke ting? De sa til ham: Om Jesus fra Nazaret, som ble en profet mektig i ord og gjerning for Gud og alt folket.
20Og hvordan de øversteprestene og våre ledere overga ham til dom til døden, og korsfestet ham.
21Men vi hadde håpet at han var den som skulle frikjenne Israel; og foruten alt dette er det nå den tredje dagen siden disse tingene skjedde.
22Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.
23Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
44Og han sa til dem: Dette er ordene jeg talte til dere, mens jeg var med dere, at alt måtte bli oppfylt, som var skrevet i loven av Moses, og i profetene, og i salmene, om meg.
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.
46Og han sa til dem: Slik er det skrevet, og slik var det nødvendig for Kristus å lide, og å stå opp fra de døde den tredje dagen.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
32Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
33Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.
35Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.
36Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
39Se på hendene mine og føttene mine, at det er meg selv. Føl meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
41Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?
4Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.
5Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
7Og han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og den tredje dagen stå opp igjen.
8Og de husket hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alle disse tingene til de elleve og til alle de andre.
2Og fem av dem var kloke, men fem var dårer.
3De som var dårer, tok sine lamper, men tok ikke olje med seg.
25Se, jeg har sagt dere det på forhånd.
26Derfor, hvis de sier til dere: Se, han er i ørkenen; gå ikke ut; se, han er i hemmelige rom; tro det ikke.
21Og han sa til dem: Hvordan forstår dere ikke?
8Og de dårer sa til de kloke: Gi oss noe av oljen deres, for lampene våre slukner.
13Og de gikk og fortalte det til de andre, men de trodde dem ikke.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.
9For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.
23Da, hvis noen sier til dere: Se, her er Kristus, eller der; tro det ikke.
24Noen trodde på det som ble sagt, men noen trodde ikke.
40Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?