Lukas 24:29
Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er allerede langt fremskreden. Og han gikk inn for å bli hos dem.
Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er allerede langt fremskreden. Og han gikk inn for å bli hos dem.
Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
Men de trengte seg inn på ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
Men de ba ham inntrengende: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Da gikk han inn for å bli hos dem.
Men de holdt ham tilbake og sa: "Bli hos oss, for dagen svinner, og kvelden er nær." Så gikk han inn for å bli hos dem.
Men de ba ham: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er snart omme. Så gikk han inn for å bli hos dem.
Men de insisterte sterkt og sa: Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli med dem.
Men de nødet ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Og han gikk inn for å bli hos dem.
De ba ham inntrengende: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over. Da gikk han inn for å bli hos dem.
Men de holdt ham igjen og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen er snart over. Og han gikk inn for å bli hos dem.
Men de overtalte ham: «Bli med oss, for kvelden nærmer seg og dagen er godt utreist.» Derfor ble han hos dem.
Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld og dagen er snart omme. Og han gikk inn for å være hos dem.
Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld og dagen er snart omme. Og han gikk inn for å være hos dem.
Men de bad ham innstendig: "Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart over." Da gikk han inn for å bli hos dem.
But they urged him strongly, saying, "Stay with us, for it is nearly evening and the day is almost over." So he went in to stay with them.
Men de bad inntrengende: Bli hos oss, for det er kveld, og dagen er snart over. Så gikk han inn for å bli hos dem.
Og de nødte ham meget og sagde: Bliv hos os, thi det er mod Aften, og Dagen hælder; og han gik ind for at blive hos dem.
But they constrained him, saying, Abide with us: for it is toward evening, and the day is far spent. And he went in to tarry with them.
Men de bad han innstendig: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen er snart over. Så han gikk inn for å bli hos dem.
But they urged him, saying, Stay with us: for it is toward evening, and the day is far spent. And he went in to stay with them.
De ba ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det er nesten kveld, og dagen er nesten over." Han gikk inn for å bli hos dem.
Men de bad ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen har allerede helliget seg." Og han ble med dem inn.
Men de insisterte, og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld og dagen er allerede på hell. Så gikk han inn for å bli hos dem.
Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det blir kveld, og dagen heller mot slutten. Og han gikk inn og ble hos dem.
And{G2532} they constrained{G3849} him,{G846} saying,{G3004} Abide{G3306} with{G3326} us;{G2257} for{G3754} it is{G2076} toward{G4314} evening,{G2073} and{G2532} the day{G2250} is now far spent.{G2827} And{G2532} he went in{G1525} to abide{G3306} with{G4862} them.{G846}
But{G2532} they constrained{G3849}{(G5662)} him{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Abide{G3306}{(G5657)} with{G3326} us{G2257}: for{G3754} it is{G2076}{(G5748)} toward{G4314} evening{G2073}, and{G2532} the day{G2250} is far spent{G2827}{(G5758)}. And{G2532} he went in{G1525}{(G5627)} to tarry{G3306}{(G5658)} with{G4862} them{G846}.
But they constrayned him sayinge: abyde with vs for it draweth towardes nyght and the daye is farre passed. And he went in to tary with the.
And they compelled him, and sayde: Abyde with vs, for it draweth towardes night, and the daye is farre passed. And he wente in to tary with the.
But they constrained him, saying, Abide with vs: for it is towards night, & the day is farre spent. So he went in to tarie with them.
And they constrayned hym, saying: abyde with vs, for it draweth towarde nyght, and the day is farre passed. And he went in to tary with them.
But they constrained him, saying, Abide with us: for it is toward evening, and the day is far spent. And he went in to tarry with them.
They urged him, saying, "Stay with us, for it is almost evening, and the day is almost over." He went in to stay with them.
and they constrained him, saying, `Remain with us, for it is toward evening,' and the day did decline, and he went in to remain with them.
And they constrained him, saying, Abide with us; for it is toward evening, and the day is now far spent. And he went in to abide with them.
And they constrained him, saying, Abide with us; for it is toward evening, and the day is now far spent. And he went in to abide with them.
But they kept him back, saying, Do not go, for evening is near, the day is almost gone. And he went in with them.
They urged him, saying, "Stay with us, for it is almost evening, and the day is almost over." He went in to stay with them.
but they urged him,“Stay with us, because it is getting toward evening and the day is almost done.” So he went in to stay with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene, og utla for dem i alle skriftene de ting som angikk ham selv.
28 Og de nærmet seg landsbyen de skulle til, og han gjorde seg som om han ville gå videre.
30 Og det skjedde, da han satte seg til bords med dem, tok han brødet, og velsignet det, og brøt det og ga dem.
31 Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
33 Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.
13 Og, se, to av dem gikk samme dag til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.
14 Og de snakket sammen om alt dette som hadde skjedd.
15 Og det skjedde at mens de samtalte og resonnementet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
16 Men deres øyne var holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham.
17 Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
18 Og den ene av dem, som het Cleopas, svarte og sa til ham: Er du bare en fremmed i Jerusalem, og vet ikke hva som er skjedd der i disse dager?
40 Da samaritanerne kom til ham, ba de ham om å bli hos dem: og han ble der i to dager.
35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.
36 Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
17 Og om kvelden kom han med de tolv.
28 Og der ble de lenge sammen med disiplene.
12 Og da dagen begynte å svinne, kom de tolv og sa til ham: Send folket bort, så de kan gå til landsbyene og bygdene omkring og finne husly og skaffe seg mat; for vi er her i en øde plass.
9 De spurte ham: Hvor vil du at vi skal forberede?
39 Han sa til dem: «Kom og se.» De kom og så hvor han bodde, og ble hos ham den dagen; for det var omkring den tiende time.
13 De gikk så og fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde klar påsken.
14 Da timen kom, satte han seg til bords, og de tolv apostlene sammen med ham.
50 Og han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.
51 Og det skjedde, mens han velsignet dem, skiltet han seg fra dem, og ble tatt opp til himmelen.
42 Og da det ble dag, dro han ut og gikk til et øde sted; og folket lette etter ham og kom til ham, og holdt ham tilbake fra å dra bort fra dem.
11 Da han så hadde kommet opp igjen, og hadde brutt brødet og spist, og snakket lenge med dem, helt til dagningen, så dro han bort.
43 Og han tok det og spiste det foran dem.
14 Og hvor som helst han går inn, si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal spise påskelammet sammen med disiplene mine?
18 Og han sa: Gå inn i byen til en viss mann og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; jeg vil holde påsken hos deg med disiplene mine.
20 Da kvelden kom, satte han seg til bords med de tolv.
2 Der laget de ham et måltid, og Martha tjente; men Lazarus var en av dem som satt til bords med ham.
37 Og mens han talte, ba en fariseer ham om å spise med ham; og han gikk inn og satte seg til bords.
35 Og da dagen allerede var langt fremskreden, kom hans disipler til ham og sa: "Dette er et øde sted, og nå er tiden langt forbi:"
15 Og da det ble kveld, kom hans disipler til ham og sa: «Dette er en øde plass, og tiden er allerede gått; send folket bort, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.»
37 Og om dagen lærte han i templet; men om natten gikk han ut og overnattet på fjellet som kalles Oljeberget.
23 Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
17 Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og han ble der.
11 Og dere skal si til huseieren: Mesteren spør deg: Hvor er gjesterommet hvor jeg skal spise påsken med mine disipler?
20 Da de bad ham om å bli lenger hos dem, ga han ikke sitt samtykke.
35 Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.