Lukas 9:31
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans utgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet, og talte om hans bortgang som han skulle oppfylle i Jerusalem.
som viste seg i herlighet og snakket om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
som viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om den lidelsen han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte med ham om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte med ham om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
They appeared in glory and spoke about his departure, which he was about to accomplish in Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
som bleve seede i Herlighed og talede om hans Udgang (af Verden), som han skulde fuldkomme i Jerusalem.
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
Who appeared in glory and spoke of his departure which he was about to accomplish at Jerusalem.
som viste seg i herlighet. De talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
som viste seg i herlighet og talte om hans bortgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
which appered gloriously and spake of his departinge which he shuld ende at Ierusalem.
that appeared gloriously, and spake of his departynge, which he shulde fulfill at Ierusalem.
Which appeared in glory, and tolde of his departing, which he shoulde accomplish at Hierusalem.
That appeared in the maiestie, & spake of his departyng, which he shoulde end at Hierusalem.
Who appeared in glory, and spake of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
who appeared in glory, and spoke of his departure,{Literally, "exodus"} which he was about to accomplish at Jerusalem.
who having appeared in glory, spake of his outgoing that he was about to fulfil in Jerusalem,
who appeared in glory, and spake of his decease which he was about to accomplish at Jerusalem.
who appeared in glory, and spake of his decease which he was about to accomplish at Jerusalem.
Who were seen in glory and were talking of his death which was about to take place in Jerusalem.
who appeared in glory, and spoke of his departure, which he was about to accomplish at Jerusalem.
They appeared in glorious splendor and spoke about his departure that he was about to carry out at Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men jeg sier dere sannferdig: Det er noen her som ikke skal smake døden før de ser Guds rike.
28Og det skjedde om åtte dager etter disse ord, at han tok Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp i et fjell for å be.
29Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
30Og se, to menn snakket med ham, som var Moses og Elias.
1Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, hans bror, og førte dem opp på et høyt fjell, for seg selv.
2Og han ble forvandlet for dem; og ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham.
4Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt for oss å være her; hvis du vil, la oss lage tre hytter her: en for deg, en for Moses, og en for Elias.
5Mens han ennå talte, se, en lysende sky overskygget dem; og se, en stemme kom fra skyen som sa: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag; hør ham.
32Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.
33Og det skjedde, da de skilte seg fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss lage tre hytter, en til deg, og en til Moses, og en til Elias; ikke vite hva han sa.
34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.
35Og det kom en stemme ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.
36Og da stemmen var borte, ble Jesus funnet alene. Og de holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dager noen av de tingene de hadde sett.
37Og det skjedde, den neste dagen, at da de var kommet ned fra fjellet, møtte mye folk ham.
1Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere, at det er noen av dem som står her som ikke skal smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.
2Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, avsides for seg selv. Og han ble forvandlet foran dem.
3Og hans klær ble skinnende hvite, så hvite som snø, slik som ingen bleker på jorden kan gjøre dem.
4Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
5Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.
7Og en sky kom og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn: hør ham!
8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene hos seg.
9Og da de gikk ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
10De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.
51Og det skjedde, da tiden kom at han skulle bli tatt opp, satte han ansiktet fast for å gå til Jerusalem,
9Og mens de kom ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: Fortell ikke visjonen til noen, inntil Menneskesønnen er steget opp fra de døde.
31Deretter tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
32Og de var på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte, var de redde. Og han tok igjen de tolv og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham.
33Han sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og Sønn av mennesket skal overgis til de øverste prestene og de skriftlærde; og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
28Og da han hadde sagt dette, gikk han foran og gikk opp til Jerusalem.
21Fra den tid begynte Jesus å vise disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og lide mye av de eldste, overprestene og de skriftlærde, og bli slått ihjel, og den tredje dagen bli reist opp.
31For han lærte sine disipler, og sa til dem: Menneskesønnen overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham, og etter at han er drept, skal han oppstå på den tredje dagen.
22Og han sa: Menneskesønnen må lide mange ting og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og bli drept og oppstå den tredje dagen.
30Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen om ham.
31Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mange ting, og bli forkastet av de eldste og overpresterne og skriftlærde, og bli drept, og etter tre dager reise seg igjen.
19Dette sa han, og betydde med hvilken død han skulle ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sa han til ham: «Følg meg.»
41Dette sa Esaias da han så hans herlighet og talte om ham.
26Måtte ikke Kristus ha lidt disse tingene og gå inn i sin herlighet?
31Og han ble sett i mange dager av dem som hadde kommet opp med ham fra Galilea til Jerusalem, og de er hans vitner for folket.
9Og da han hadde sagt dette, ble han tatt opp mens de så på; og en sky tok ham bort fra deres syne.
17For han fikk fra Gud Faderen ære og herlighet, da en slik stemme kom til ham fra den strålende herlighet: Dette er min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag.
18Og denne stemmen som kom fra himmelen hørte vi, da vi var med ham på det hellige fjellet.
33Dette sa han for å signalisere hvilken død han skulle dø.
17Og Jesus, da han gikk opp til Jerusalem, tok de tolv disiplene til side underveis, og sa til dem,
18Se, vi går opp til Jerusalem; og Menneskesønnen skal bli overgitt til de yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.
3Og da han satt på Oljeberget, rett overfor templet, stilte Peter, Jakob, Johannes og Andreas spørsmål til ham privat,
44La disse ordene synke inn i deres ører: For Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.