Markus 1:26
Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek med høy røst og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og fór ut av ham.
Og den urene ånd ristet ham og skrek med høy røst og kom ut av ham.
Og da den urene ånden hadde ristet ham og ropt med høy stemme, kom han ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
Og da det urene ånd rådde sterkt på ham og ropte med høy røst, fòr den ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham, ropte høyt, og kom ut av ham.
Da den urene ånden raste gjennom ham og ropte med høy røst, forlot den ham.
Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og kom ut av ham.
The unclean spirit convulsed the man, and with a loud cry, it came out of him.
Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
Og den urene Aand sled ham, og raabte med stor Røst og foer ud af ham.
And when the unclean spirit had torn him, and cried with a loud voice, he came out of him.
Den urene ånden rev i ham, skrek høyt og kom ut av ham.
And when the unclean spirit convulsed him and cried with a loud voice, it came out of him.
Den urene ånden kastet ham i krampetrekninger og skrek høyt før den kom ut av ham.
Den urene ånden kastet mannen i kramper, skrek høyt og kom ut av ham.
Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut.
Den urene ånden rev og slet i ham og skrek høyt før den kom ut av ham.
And{G2532} the{G4682} unclean{G169} spirit,{G4151} tearing{G4682} him{G846} and{G2532} crying{G2896} with a loud{G3173} voice,{G5456} came out{G1831} of{G1537} him.{G846}
And{G2532} when the unclean{G169} spirit{G4151} had torn{G4682}{(G5660)} him{G846}, and{G2532} cried{G2896}{(G5660)} with a loud{G3173} voice{G5456}, he came{G1831}{(G5627)} out of{G1537} him{G846}.
And ye vnclene spirite tare him and cryed with a loude voyce and came out of him.
And the foule sprete tare him, and cried with a loude voyce, and departed out of him.
And the vncleane spirit tare him, & cried with a loude voyce, and came out of him.
And when the vncleane spirite hadde torne hym, & cryed with a loude voyce, he came out of hym.
And when the unclean spirit had torn him, and cried with a loud voice, he came out of him.
The unclean spirit, convulsing him and crying with a loud voice, came out of him.
and the unclean spirit having torn him, and having cried with a great voice, came forth out of him,
And the unclean spirit, tearing him and crying with a loud voice, came out of him.
And the unclean spirit, tearing him and crying with a loud voice, came out of him.
And the unclean spirit, shaking him violently, and crying with a loud voice, came out of him.
The unclean spirit, convulsing him and crying with a loud voice, came out of him.
After throwing him into convulsions, the unclean spirit cried out with a loud voice and came out of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
8 For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
9 Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10 Og han ba ham sterkt om at han ikke måtte sende dem ut av landet.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
24 og sa: La oss være i fred; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, den Hellige av Gud.
25 Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.
33 Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
34 og sa: «La oss være i fred; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er; Guds Hellige.»
35 Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
36 Og alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord! For med autoritet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.»
25 Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!
26 Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
2 Og da han gikk ut av skipet, møtte straks en mann fra gravene ham, som hadde en uren ånd.
3 Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4 For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
5 Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og blant gravene og skrek, og skadet seg selv med steiner.
27 Og de ble alle forundret, så de spurte seg imellom: Hva er dette? Hva er denne nye lære? For med makt gir han til og med de urene ånder ordre, og de adlyder ham.
26 Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.
27 Og da han steg ut på land, møtte ham en mann fra byen som hadde vært demonbesatt i lang tid, og som ikke hadde klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
29 For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.
30 Og Jesus spurte ham og sa, Hva er ditt navn? Og han svarte, Legion; for mange demoner hadde gått inn i ham.
39 Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
40 Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut, men de kunne ikke.
11 Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
42 Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.
20 Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
28 Og da han kom til den andre siden, til landet til gerasenerne, møtte to besatte ham som kom ut av gravene, svært ville, så ingen kunne passere forbi den veien.
29 Og se, de ropte ut og sa, Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
30 Fordi de sa: Han har en uren ånd.
41 Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
24 Når den urene ånd er gått ut av en mann, går den gjennom tørre steder og søker hvile, og finner ingen, så sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra.
7 For urene ånder kom ut av mange som var besatt av dem; og mange som var lammet og halt, ble helbredet.
15 Og de kom til Jesus, og så ham som var besatt av en ond ånd, som hadde legionen, sittende, kledd og i riktig sinn; og de ble redde.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det skjedde med ham som var besatt av djevelen, og om svinene.
34 Og han helbredet mange som var syke med forskjellige sykdommer, og han kastet ut mange onde ånder; og han lot dem ikke tale, fordi de kjente ham.
18 Og Jesus irettesatte djevelen; og den forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
14 Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
18 Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.
39 Og han forkynte i synagogene deres i hele Galilea, og han kastet ut onde ånder.
13 Og straks ga Jesus dem tillatelse. Og de urene åndene dro ut og gikk inn i svinene; og hjorden stormet voldsomt ned et bratt sted ned i havet, (de var omkring to tusen,) og ble kvalt i havet.
18 Og de som var plaget av urene ånder; og de ble helbredet.
35 Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og kom til Jesus, og fant mannen, som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.
36 De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.
18 Og da han gikk ombord i skipet, ba den som hadde vært besatt av djevelen ham om å få være med ham.
33 Så gikk demonene ut av mannen og gikk inn i svinene: og flokken stormet ned et bratt sted i sjøen, og druknet.
16 Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, og overvant dem, så de flyktet ut av det huset nakne og såret.
22 Og de skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og med den sterke åndens fyrste driver han ut onde ånder.
38 Nå ba mannen, som var besatt av demoner, ham om å få være med ham: men Jesus sendte ham bort og sa,