Markus 5:42
Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Og jenta reiste seg med det samme og begynte å gå; for hun var tolv år gammel. Og de ble fylt av stor fryd.
Og straks reiste jenta seg og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble forbløffet med stor forbløffelse.
Straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble uten mål og meget forundret.
Straks stod piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De var overveldet av stor undring.
Straks sto piken opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste jenta seg opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble slått av stor forundring.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå, for hun var tolv år gammel. Alle ble forbløffet.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
Straks reiste jenta seg opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Immediately, the girl got up and began to walk around—she was twelve years old. They were completely astonished.
Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.
Og Pigen stod strax op og gik omkring, thi hun var tolv Aar gammel. Og de forfærdedes overmaade.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
And immediately the girl arose, and walked; for she was twelve years old. And they were astonished with great astonishment.
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble straks forbauset av stor forundring.
Jenten reiste seg straks opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var aldeles ute av seg av undring.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
And streyght the mayden arose and went on her fete. For she was of the age of twelve yeres. And they were astonied at it out of measure.
And immediatly the mayden arose, and walked. She was twolue yeare olde, and they were astonnyed out of measure.
And straightway the mayden arose, and walked: for shee was of the age of twelue yeeres, and they were astonied out of measure.
And strayghtway the damsell arose, and walked: For she was of the age of twelue yeres. And they were astonyed out of measure.
And straightway the damsel arose, and walked; for she was [of the age] of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.
Immediately the girl rose up, and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
And immediately the damsel arose, and was walking, for she was twelve years `old'; and they were amazed with a great amazement,
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And straightway the damsel rose up, and walked; for she was twelve years old. And they were amazed straightway with a great amazement.
And the young girl got up straight away, and was walking about; she being twelve years old. And they were overcome with wonder.
Immediately the girl rose up and walked, for she was twelve years old. They were amazed with great amazement.
The girl got up at once and began to walk around(she was twelve years old). They were completely astonished at this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
40Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
41Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
24sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
25Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
26Og ryktet om dette gikk ut over hele den land.
47Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
54Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
55Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
56Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.
43Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
43Og en kvinne som hadde blodtrykksproblemer i tolv år, som hadde brukt all sin livsinntekt på leger, men ikke kunne bli helbredet av noen,
44kom bak ham og berørte kanten av kappen hans; og straks stoppet blødningen hennes.
11'Jeg sier deg: Reis deg, ta opp sengen din og gå hjem.'
12Og straks reiste han seg, tok opp sengen, og gikk ut foran dem alle, slik at de alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe lignende.'
18Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19Og Jesus stod opp og fulgte ham, og hans disipler fulgte også med.
14Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.
31Og han kom og tok henne ved hånden og løftet henne opp; og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
23Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
24Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.
25Og en viss kvinne, som hadde hatt blødninger i tolv år,
12Da Jesus så henne, kalte han på henne og sa til henne: «Kvinne, du er fri fra din sykdom.»
13Og han la hendene på henne; og straks ble hun gjort rett, og hun priste Gud.
7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
15Og han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun sto op og tjenestegjorde for dem.
34Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
25Og straks reiste han seg foran dem, tok opp det han lå på og gikk hjemmens, og priste Gud.
26Og alle ble grepet av undring, og de priset Gud, og fylte med frykt og sa: Vi har sett merkelige ting i dag.
39Og han sto over henne og talte til feberen; og den forlot henne; og straks reiste hun seg opp og tjente dem.
22Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter; din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
29Og straks ble kilden til blødningen hennes tørket opp; og hun kjente i kroppen sin at hun var helbredet fra sin plage.
40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Og de var alle forundret over Guds store makt. Men mens alle undret seg over alt det som Jesus gjorde, sa han til sine disipler,
29Så snart hun hørte dette, spratt hun opp og kom til ham.
8Jesus sa til ham: Reis deg, ta opp sengen din og gå.
15Og straks hele folkemengden så ham, ble de forbløffet og løp til ham og hilste ham.
32Og han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.
51Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.