Matteus 15:5
Men dere sier: Hvem som helst sier til sin far eller sin mor: Det er en gave ved hva slags måte du kan bli nyttiggjort av meg;
Men dere sier: Hvem som helst sier til sin far eller sin mor: Det er en gave ved hva slags måte du kan bli nyttiggjort av meg;
Men dere sier: Om noen sier til sin far eller sin mor: 'Det du kunne hatt nytte av fra meg, er en gave,'
«Men dere sier: ‘Den som sier til far eller mor: Det du skulle hatt av meg, er en gave,’
Men dere sier: «Om noen sier til far eller mor: Det du skulle hatt hjelp av meg til, er tempelgave,»
Men dere sier: Hvis noen sier til sin far eller mor: «Det jeg skulle ha hjulpet deg med, er et offer til Gud.»
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Dette er en gave, som jeg kan dra nytte av fra deg;
Men dere sier: Den som sier til far eller mor: 'Det er en gave til tempelet det du skulle hatt hjelp med fra meg', han trenger ikke å hedre sin far eller mor.
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Det er en gave fra meg, som du kunne ha fått hjelp av,
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor, en offergave, som du ville hatt nytte av fra meg,
Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller sin mor: Det er en gave, uansett hva du kunne hatt nytte av meg.'
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Dette er en gave, for du får utbytte av meg,
Men dere sier: Den som sier til sin far eller sin mor: «Det du skulle hatt som hjelp fra meg, er en tempelgave,»
Men dere sier: Den som sier til sin far eller sin mor: «Det du skulle hatt som hjelp fra meg, er en tempelgave,»
Men dere sier: ‘Hvis noen sier til sin far eller mor: Det er en offergave, det som skulle hjelpe deg,’
But you say that if anyone declares to their father or mother, ‘What you would have received from me is a gift devoted to God,’
Men dere sier: Hvis noen sier til sin far eller mor: Det du kunne ha fått av meg til hjelp, er en gave viet til Gud,
Men I sige: Hvo, som siger til Fader eller Moder: Det er en Gave (til Templet) det, som du af mig skulde være hjulpen med, han maa ingenlunde ære sin Fader eller sin Moder.
But ye say, Whosoever shall say to his father or his mother, It is a gift, by whatsoever thou mightest be profited by me;
Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller mor: Det jeg kunne ha hjulpet dere med, er gitt til Gud,'
But you say, Whoever shall say to his father or his mother, It is a gift, by whatever you might be profited by me;
Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller sin mor: Det som kunne vært til hjelp for dere, er en gave helliget Gud,'
Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Det er en gave til Gud hva du kunne fått av meg,
Men dere sier: 'Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle fått av meg, er en gave til Gud,'
Men dere sier: Hvis noen sier til sin far eller mor: Det du kunne hatt nytte av fra meg, er en gave til Gud,
But{G1161} ye{G5210} say,{G3004} whosoever{G3739} shall{G302} say{G2036} to{G3962} his father{G3962} or{G2228} his mother,{G3384} That{G3739} wherewith{G3739} thou mightest have been profited{G5623} by{G1537} me{G1700} is given{G1435} [to God];
But{G1161} ye{G5210} say{G3004}{(G5719)}, Whosoever{G3739}{G302} shall say{G2036}{(G5632)} to his father{G3962} or{G2228} his mother{G3384}, It is a gift{G1435}, by{G1537} whatsoever{G3739}{G1437} thou mightest be profited{G5623}{(G5686)} by me{G1700};
But ye saye every ma shall saye to his father or mother: That which thou desyrest of me to helpe ye with: is geven God:
But ye saye: Euery man shal saye to father or mother: The thige yt I shulde helpe ye withal, is geue vnto God.
But ye say, Whosoeuer shal say to father or mother, By the gift that is offered by me, thou maiest haue profite,
But ye say, whosoeuer shall say to father or mother: by the gyft that is offered of me, thou shalt be helped:
‹But ye say, Whosoever shall say to› [his] ‹father or› [his] ‹mother,› [It is] ‹a gift, by whatsoever thou mightest be profited by me;›
But you say, 'Whoever may tell his father or his mother, "Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,"
but ye say, Whoever may say to father or mother, An offering `is' whatever thou mayest be profited by me; --
But ye say, whosoever shall say to his father or his mother, That wherewith thou mightest have been profited by me is given `to God';
But ye say, whosoever shall say to his father or his mother, That wherewith thou mightest have been profited by me is given [to God] ;
But you say, If a man says to his father or his mother, That by which you might have had profit from me is given to God;
But you say, 'Whoever may tell his father or his mother, "Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,"
But you say,‘If someone tells his father or mother,“Whatever help you would have received from me is given to God,”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men de ærer meg forgjeves, idet de lærer menneskers bud som om de var doktriner.
8 For dere har forkastet Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon, som vask av gryter og kar; mange slike ting gjør dere.
9 Og han sa til dem: «Dere forkaster Guds bud for å holde fast ved deres egen tradisjon.»
10 For Moses sa: 'Ær din far og din mor'; og: 'Den som forbanner far eller mor, skal dø.'
11 Men dere sier: 'Hvis en mann sier til sin far eller mor: «Det er Korban», det vil si en gave, som du kunne ha fått nytte av fra meg, så er han fri.'
12 Og dere lar ham ikke gjøre noe mer for sin far eller mor.
13 Dermed gjør dere Guds ord ugyldig ved deres tradisjon, som dere har overlevert; og mange slike ting gjør dere.
6 og ærer ikke sin far eller sin mor, han skal være fri. Slik har dere gjort Guds befaling til intet ved deres tradisjon.
7 Hypokiter, Esaias profeterte godt om dere og sa:
2 Hvorfor overtrer disiplene dine eldres tradisjon? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.
3 Men han svarte og sa til dem: Hvorfor overtrer dere Guds befaling ved deres tradisjon?
4 For Gud befalte og sa: Ær din far og din mor; og den som forbanner far eller mor, skal dø.
19 Ær din far og din mor; og du skal elske din neste som deg selv.
2 Ær din far og din mor; (som er det første budet med løfte;)
3 For at det må gå deg vel, og at du skal leve lenge på jorden.
9 Men de ærer meg forgjeves, idet de lærer menneskers bud som doktriner.
10 Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå:
20 Du kjenner budene: Du skal ikke begå hor; du skal ikke drepe; du skal ikke stjele; du skal ikke bære falsk vitnesbyrd; hedre din far og din mor.
19 Du kjenner budene: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke myrde, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd, du skal ikke svindle, ære din far og din mor.
33 Atter har dere hørt at det ble sagt til de gamle: Du skal ikke svore falskt, men du skal holde de eder du har avlagt til Herren.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er ikke verdig meg; og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er ikke verdig meg.
38 Dere har hørt at det er sagt: Et øye for et øye, og en tann for en tann.
18 Og den som sværger ved alteret, er ingenting; men den som sværger ved gaven som er på det, han er skyldig.
19 Dere dårlige og blinde: for hva er større, gaven, eller alteret som helliger gaven?
48 Men han svarte og sa til ham som sa det: Hvem er min mor? og hvem er mine brødre?
50 For hvem som helst gjør min Fars vilje som er i himmelen, han er min bror og søster og mor.
31 Det har blitt sagt: Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev;
12 Nå skal broren forråde broren til døden, og faren til sønnen; og barna skal reise seg mot sine foreldre og få dem til å bli drept.
21 Dere har hørt at det ble sagt til de gamle: Du skal ikke drepe; og den som dreper, er i fare for dommen.
23 Derfor, hvis du bringer ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg,
12 Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.
1 Vær oppmerksom på at dere ikke gjør deres almisser for menneskers øyne, for å bli sett av dem; ellers har dere ingen belønning hos deres Far som er i himmelen.
15 Og han sa til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv foran mennesker; men Gud kjenner hjertene deres; for det som er høyt ansett blant mennesker er en avsky i Guds øyne.
21 Og broren skal overgi broren til døden, og faren barnet; og barna skal reise seg mot sine foreldre og få dem til å bli drept.
15 Men hvis dere ikke tilgir menneskene deres feiltrinn, vil heller ikke deres Far tilgi deres feiltrinn.