1 Krønikebok 17:16
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'
Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
Then King David went in and sat before the LORD, and he said: "Who am I, LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt og sagde: Hvo er jeg, Herre Gud, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min slekt, at du har ført meg hit til nå?
Then David{H1732} the king{H4428} went{H935} in, and sat{H3427} before{H6440} Jehovah;{H3068} and he said,{H559} Who am I, O Jehovah{H3068} God,{H430} and what is my house,{H1004} that thou hast brought{H935} me thus far?{H1988}
And David{H1732} the king{H4428} came{H935}{(H8799)} and sat{H3427}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, Who am I, O LORD{H3068} God{H430}, and what is mine house{H1004}, that thou hast brought{H935}{(H8689)} me hitherto{H1988}?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
And Dauid the King went in and sate before the Lord & said, Who am I, O Lord God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
And Dauid the king came and sate before the Lord, and sayde: What am I O Lord God, and what is myne houshold, that thou hast promoted me thus farre?
¶ And David the king came and sat before the LORD, and said, Who [am] I, O LORD God, and what [is] mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
And David the king cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, O Jehovah God, and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Praises God King David went in, sat before the LORD, and said:“Who am I, O LORD God, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 I henhold til alle disse ordene, og i henhold til hele denne visjonen, talte Natan til David.
18 Da gikk kong David inn, og satte seg foran Herren; og han sa: Hvem er jeg, O Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
19 Og dette var enda en liten ting i dine øyne, O Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; dette, også, etter menneskers skikk, O Herre Gud!
20 Og hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, O Herre Gud.
21 For din ords skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du utført all denne storheten, for å la din tjener vite det.
17 Dette var lite i dine øyne, Gud; men du har talt om din tjeneres hus for lang tid framover, og du har sett på meg ifølge stillingen til en mann av høy rang, Herre Gud.
18 Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
19 Herre, for din tjeners skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du gjort all denne storheten for å gjøre alle disse store tingene kjent.
1 Da det skjedde, mens David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste bor under teltduker.
15 I henhold til alle disse ordene og i henhold til hele dette synet talte Natan til David.
3 Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra et tabernakel til et annet.
6 Har jeg i alle steder hvor jeg har vandret med hele Israel, sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge et hus for meg å bo i?
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be til deg.
26 Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
25 Og nå, O Herre Gud, det ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bekreft det for evig, og gjør som du har talt.
26 Og la ditt navn bli opphøyd for evig, mens det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel; og din tjener Davids hus skal bli etablert foran deg.
27 For du, O hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus: derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
1 Så sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.
2 Så reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i tankene å bygge et hvilested for paktens ark til Herren og som fotkrakk for vår Gud, og jeg hadde gjort forberedelser til byggingen.
7 David sa til Salomo, sin sønn: Det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
17 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David.
18 Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28 Da svarte kong David: Kall til meg Batseba! Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
7 Og Natan sa til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
26 Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
27 Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja, himmelenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
1 Da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
2 sa kongen til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor i et telt.
17 Det var i Davids, min fars, hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
18 Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du godt ved å ha dette i ditt hjerte;
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, din far, og nå har oppfylt det med sin hånd, og sa,
17 David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
32 Kongen sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jehojadas sønn. Og de kom inn for kongen.
23 Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har talt.
7 Det lå i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi det lå i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?
10 Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen; og David sa: Velsignet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet.
20 David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
7 Og nå, Herre min Gud, du har satt din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare et lite barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
12 David innså at Herren hadde grunnfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
10 Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har inntatt min far Davids plass, og jeg sitter på Israels trone, som Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.