Og David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Så David sendte sendebud for å trøste ham i sorgen over hans far. Og Davids tjenere kom til Ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen til Nahash, fordi hans far viste vennlighet mot meg. David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
Da sa David: Jeg skal vise godhet mot Hanun, sønn av Nahas, siden faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte folk for å trøste Ham over tapet av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste meg godhet." Så sendte David sendebud for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent messengers to console him concerning his father. When David's servants came to the land of the Ammonites to comfort Hanun,
David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, thi hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte Bud at lade trøste ham over hans Fader, og Davids Tjenere kom til Ammons Børns Land til Hanon for at trøste ham.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste meg godhet.» Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
And David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came to the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste meg godhet. Så David sendte sendebud for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste vennlighet mot meg.' Og David sendte budbærere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Davids tjenere kom da til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
Then sayde Dauid: I wil do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, for his father dyd mercy vpon me: and so he sent messaungers to comforte him ouer his father. And wha Dauids seruauntes came in to the londe of the children of Ammon vnto Hanun to comforte him,
And Dauid said, I will shew kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, because his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent messengers to comfort him for his father. So the seruants of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanun to comfort him.
And Dauid sayde: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, because his father dealt kindly with me. And Dauid sent messengers to comfort him ouer the death of his father: And the seruauntes of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanon, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father shown kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, for his father did with me kindness;' and David sendeth messengers to comfort him concerning his father. And the servants of David come in unto the land of the sons of Ammon, unto Hanun, to comfort him,
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, because his father was a friend to me. So David sent men to him, to give him words of comfort on account of his father. And the servants of David came to Hanun, to the land of the children of Ammon, offering him comfort.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me." So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash, for his father was loyal to me.” So David sent messengers to express his sympathy over his father’s death. When David’s servants entered Ammonite territory to visit Hanun and express the king’s sympathy,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde etter dette at kongen av Ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
2Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den?
4Så tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget og kuttet av klærne deres midt på, så baken ble avdekket, og sendte dem bort.
5Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut, og kom så tilbake.
6Da ammonittene så at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob, tolv tusen.
3Men ammonittenes stormenn sa til Hanun: Tror du at David gjør ære på din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, ødelegge og spionere på landet?
4Så Hanun tok Davids tjenere, barberte dem, skar av klærne deres midt på, helt til baken, og sendte dem bort.
5Da det ble fortalt David hvordan mennene var blitt behandlet, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
6Og da ammonittene så at de hadde gjort seg selv forhatte hos David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Aram-Ma’aka og fra Soba.
1Det skjedde etter dette at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og sønnen hans ble konge etter ham.
19Da Hadad-Esers tjenere så at de ble beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Og arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
5Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
6Og nå vise Herren godhet og trofasthet mot dere; også jeg vil belønne denne barmhjertigheten dere har vist.
1David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
18Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være over deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David dem imot og gjorde dem til ledere i troppen.
11Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
7Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba, ammonittenes barn, og Makir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barsillai, gileaditten fra Rogelim,
8Spør dine tjenere, så vil de fortelle det. Måtte de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en høytidsdag. Gi vennligst hva du måtte ha for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
19Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
12Så, jeg ber dere, sverg ved Herren at siden jeg har vist vennlighet mot dere, skal dere også vise vennlighet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn.
4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
39Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
11Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
2Han slo også Moab, og moabittene ble Davids tjenere og brakte ham tributt.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.
9Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser,
9Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadarezer, kongen av Soba,
19Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå trygt bort? Derfor må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
24David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
21David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen gi meg slik belønning?
13Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
14Ikke bare mens jeg lever skal du vise meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør,
15men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
24Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
3Og David dro derfra til Mizpeh i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.
19Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
6Deretter satte David vaktposter i Syria ved Damaskus; og syrerne ble Davids tjenere og brakte ham tributt. Og Herren ga David seier hvor han gikk.
8Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke krigerne.
1Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.
32Kongen sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jehojadas sønn. Og de kom inn for kongen.
20Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
5Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham fra meg.
1Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.