1 Kongebok 19:14
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
Han svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd. Nå er jeg helt alene, og de søker å ta livet mitt.'
Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sa: «Jeg har vært svært ivrig for HERREN, hærens Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, kastet ned dine altere og drept dine profeter med sverd; og jeg, bare jeg, er blitt igjen; og de søker mitt liv for å ta det bort.»
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært usedvanlig ivrig for Herrens hærers Gud, for Israels barn har forrådt din pakt, ødelagt dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, bare jeg, er igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
Elijah replied, 'I have been very zealous for the LORD God of Hosts, because the Israelites have abandoned your covenant, torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I am the only one left, and now they are trying to take my life.'
Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sagde: Jeg har aldeles været nidkjær for Herren Zebaoths Gud, fordi Israels Børn have forladt din Pagt, nedbrudt dine Altere og ihjelslaget dine Propheter med Sværdet; og jeg, jeg er alene overbleven, og de søge efter mit Liv til at tage det (fra mig).
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og nå søker de å ta mitt liv også.
And he said, I have been very zealous for the LORD God of hosts, because the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and killed your prophets with the sword; and I, even I only, am left, and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He sayde: I haue bene zelous for the LORDE God Zebaoth: for the children of Israel haue forsake thy couenaunt, broken downe thine altares, slayne yi prophetes wt the swerde, & I onely am lefte, and they seke to take awaye my life.
And he answered, I haue bene very ielous for the Lord God of hostes, because the children of Israel haue forsaken thy couenant, cast downe thine altars, and slayne thy Prophets with the sworde, and I onely am left, and they seeke my life to take it away.
And he aunswered: I haue ben ielous for the Lorde God of hoastes sake, because the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, cast downe thyne aulters, and slayne thy prophetes with the sworde: and I onely am left, & they seke my lyfe to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, [even] I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He said, I have been very jealous for Yahweh, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he saith, `I have been very zealous for Jehovah, God of Hosts; for the sons of Israel have forsaken Thy covenant, Thine altars they have thrown down, and Thy prophets they have slain by the sword, and I am left, I, by myself, and they seek my life -- to take it.'
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been burning for the honour of the Lord, the God of armies; for the children of Israel have not kept your agreement; they have had your altars broken down, and have put your prophets to death with the sword: till I, even I, am the only one living; and now they are attempting to take away my life.
He said, "I have been very jealous for Yahweh, the God of Armies; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword. I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away."
He answered,“I have been absolutely loyal to the LORD God of Heaven’s Armies, even though the Israelites have abandoned the covenant they made with you torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I alone am left and now they want to take my life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
10Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
11Da sa han: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn. Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind som rev fjell i stykker og knuste klipper for Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
3Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.
4Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har latt det bli igjen sju tusen menn for meg, som ikke har bøyd kne for Ba'al.
22Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som en Herrens profet; men Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23La dem nå gi oss to okser; de kan velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på veden uten å tenne ild under; jeg vil stelle til den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild under.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
36Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
3Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
4Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø og sa: Det er nok; ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
17Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.
18Men jeg vil etterlate meg sju tusen i Israel, alle de knær som ikke har bøyd seg for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.
19Da dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen over ham.
18Han svarte: Jeg har ikke ført ulykke over Israel; men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, og Baals fire hundre og femti profeter, og Asjeras fire hundre profeter, som spiser ved Jesabels bord.
12Eli'a svarte og sa til dem: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med deres femti menn; men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
8Mens de slo ned, og jeg var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du virkelig ødelegge hele resten av Israel i din vredesutgytelse over Jerusalem?
14Så sa engelen som talte med meg: Rop ut og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og Sion med stor nidkjærhet.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til det onde i Herrens øyne.
25Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
40Elia sa til dem: Grijp Baals profeter, la ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er nidkjær for Sion med stor iver, og jeg er harm for hennes skyld.
16Mens han ennå snakket, kom det en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem; bare jeg slapp unna for å fortelle deg det.
17Og da han kom til Samaria, slo han alt som var igjen av Ahab i Samaria, til han hadde utslettet ham, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt til Elia.
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.
4Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg. Hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter som var revet ned.
10Eli'a svarte høvedsmannen med femti menn: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dem.
46Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
19For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg.
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
18Da ble Jehova nidkjær for sitt land og hadde medfølelse med sitt folk.