2 Krønikebok 13:5
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans sønner for alltid, ved en pakt av salt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket til David og hans etterkommere for alltid gjennom en evig pakt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner med en saltpakt?
Bør dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket over Israel til David for alltid, og til hans sønner med en pakt av salt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en saltpakt?
Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at HERRENS, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for evig, både til ham og til hans sønner, ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid gjennom en saltpakt?
Don’t you know that the LORD, the God of Israel, gave the kingship over Israel forever to David and his descendants by a covenant of salt?
Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt Davids kongedømme over Israel for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
(Burde det) ikke eder at vide, at Herren, Israels Gud, haver givet David Riget over Israel evindelig, ham og hans Sønner ved en Saltpagt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
Do you not know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David forever, to him and his sons by a covenant of salt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Bør ikke dere vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, også til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel til evig tid, både til ham og til hans sønner gjennom en saltpakt?
Er det ikke tydelig for dere at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en pakt med salt?
Ought ye not to know{H3045} that Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} gave{H5414} the kingdom{H4467} over Israel{H3478} to David{H1732} for ever,{H5769} even to him and to his sons{H1121} by a covenant{H1285} of salt?{H4417}
Ought ye not to know{H3045}{(H8800)} that the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478} gave{H5414}{(H8804)} the kingdom{H4467} over Israel{H3478} to David{H1732} for ever{H5769}, even to him and to his sons{H1121} by a covenant{H1285} of salt{H4417}?
Knowe ye not that the LORDE God of Israel hath geuen Dauid ye kyngdome of Israel for euer, vnto him and his sonnes with a Salt couenaunt?
Ought you not to know that the Lord God of Israel hath giuen the kingdome ouer Israel to Dauid for euer, euen to him and to his sonnes by a couenant of salt?
Do not you knowe how that the Lord God of Israel gaue the kingdome ouer them of Israel to Dauid for euer, euen to him and to his sonnes, with a salted couenaunt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, [even] to him and to his sons by a covenant of salt?
Ought you not to know that Yahweh, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David forever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Is it not for you to know that Jehovah, God of Israel, hath given the kingdom to David over Israel to the age, to him and to his sons -- a covenant of salt?
Ought ye not to know that Jehovah, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Is it not clear to you that the Lord, the God of Israel, gave the rule over Israel to David and to his sons for ever, by an agreement made with salt?
Ought you not to know that Yahweh, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David forever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Don’t you realize that the LORD God of Israel has given David and his dynasty lasting dominion over Israel by a formal covenant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 da skal jeg opprette din konges trone over Israel for alltid, som jeg lovet din far David, og sa: Det skal aldri mangle en mann av deg på Israels trone.
12 David innså at Herren hadde grunnfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet av Herren for alltid.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
12 Hvis dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd, som jeg skal lære dem, Skal også deres barn sitte på din trone for alltid.
2 Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'"
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
15 som har holdt ditt løfte til din tjener David, min far; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
16 Og ditt hus og ditt kongedømme skal være trygge for evig for deg: din trone skal være etablert for evig.
18 da vil jeg grunnfeste tronen for ditt kongerike, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: «Det skal ikke mangle deg en mann som hersker i Israel.»
25 Nå, Herre, Israels Gud, hold mot din tjener David, min far, hva du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine barn vil ta seg i akt på deres vei, og vandre for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
19 Alle de løftede offergaver av de hellige ting, som Israels barn gir til Herren, har jeg gitt til deg og dine sønner og dine døtre med deg, som en evig del; det er en saltpakt for evig overfor Herren til deg og din slekt.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
3 Hele forsamlingen sluttet en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har talt om Davids sønner.
7 Og jeg vil stadfeste hans kongerike for alltid, hvis han er trofast i å følge mine bud og forskrifter, som i dag.
35 Så skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og over Juda.
7 Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og som et løfte om å gi ham og hans barn en lys framtid for alltid.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem der foran Herren. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.
30 liksom jeg sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
10 Han skal bygge et hus for mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil etablere hans kongedømmes trone over Israel for alltid.
37 Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt som ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
38 Hvis du vil lytte til alt jeg befaler deg, vandre på mine veier, gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et fast hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
39 Jeg vil for dette ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
25 Og nå, O Herre Gud, det ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bekreft det for evig, og gjør som du har talt.
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som skal sitte på tronen i Israels hus;
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
14 men jeg vil sette ham i mitt hus og i mitt rike for evig, og hans trone skal grunnfestes for evig.
17 David befalte også alle Israels fyrster å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:
25 De skal bo i det landet jeg har gitt min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og barnebarn, for alltid. Min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
4 Sannelig, Herren, Israels Gud, valgte meg fra hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han valgte Juda til å være fyrste, og i Judas hus, min fars hus, fant han behag i meg for å gjøre meg til konge over hele Israel.
5 Og blant alle mine sønner (for Herren har gitt meg mange sønner) har han valgt Salomo, min sønn, til å sitte på tronen i Herrens kongerike over Israel.
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
17 Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
9 Lovet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge til å gjøre rett og rettferdighet.»
8 og rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne,
8 Og nå vil dere stå imot Herrens kongerike i Davids sønners hånd; og dere er en stor skare, og med dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.
2 Og David innså at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for hans rike ble opphøyet for Israels folks skyld.
11 Og det skal skje når dine dager er fulle og du går til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
25 For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt hvile til sitt folk; og han bor i Jerusalem for alltid.
13 Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han ga deg. Ellers ville Herren nå ha etablert ditt kongedømme over Israel for alltid.
13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil etablere tronen for hans kongedømme for evig.
34 Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham, men la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som fulgte mine bud og forskrifter.
13 Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
10 Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen; og David sa: Velsignet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i dine dager; jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
4 Men for Davids skyld ga Herren hans Gud ham et lys i Jerusalem ved å la hans sønn etterfølge ham og bevare Jerusalem.
23 Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har talt.