2 Kongebok 18:27
Men Rabshake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren – de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere!»
Men Rabsjake svarte: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, som vil spise sin egen skit og drikke sitt eget urin sammen med dere?'
Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
Men Rabsake svarte: Er det til din herre eller til deg jeg har blitt sendt for å si disse ordene? Nei, det er til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin sammen med dere.
Rab-Sjake svarte dem: «Er det bare din herre og deg min herre har sendt meg for å snakke disse ordene? Er det ikke også til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
But the Rab-shakeh replied, "Has my master sent me to speak these words to your master and to you only? Has he not sent me to the people sitting on the wall—who will have to eat their excrement and drink their urine with you?"
Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Men Rabsake sagde til dem: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rab-shakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rab-Sjake svarte dem: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til de mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, slik at de kan spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene til din herre eller til deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sin egen urin, sammen med dere, når byen blir beleiret?'
Neuertheles ye chefe butler sayde vnto the: Hath my lorde then sent me vnto thy lorde, or to the, to speake these wordes? Yee euen vnto the men, which syt vpon the wall, that they maye eate their owne donge and drynke their owne stale wt you.
But Rabshakeh saide vnto them, Hath my master sent me to thy master & to thee to speake these words, and not to the men which sit on the wall, that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
And Rabsakeh sayde vnto them: Hath my maister sent me to thy maister and thee, to speake these wordes? Hath he not sent me because of the men which sit on the wall, that they may eate their owne dongue, & drinke their owne pisse with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And the chief of the butlers saith unto them, `For thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men, those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water, with you?'
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said to them, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said to them, "Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?"
But the chief adviser said to them,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
11Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på judeisk så folket på muren hører det.
12Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
13Da stod Rabshake og ropte med høy røst på judeisk: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria.
25Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joah til Rabshake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på jødenes språk, mens folket som er på muren hører det.
28Rabshake stod og ropte med høy røst på jødenes språk og talte og sa: Hør det store kongens, Assyrias konges, ord.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne fri dere ut av min hånd.
17Kongen av Assyria sendte Tartan, Rab-Saris og Rabshake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær til Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem, og da de kom opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved veien til blekervollen.
18Da de ropte til kongen, gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over hoffet, og skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, ut til dem.
19Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en tillit du har?
20Du sier (men det er tomme ord): 'Det er råd og styrke til krigen.' Hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
36Men folket tidde og svarte ham ikke ett ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37Da kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over hoffet, og skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, til Hiskia med klærne sine flerret, og de fortalte ham Rabshakehs ord.
4Rabshake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
5Du sier at dine råd og din styrke for krigen bare er tomme ord; nå, hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
21Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
22Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over palasset, og statsskriveren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne sønderrevet, og fortalte ham Rabshakes ord.
2Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskeplassene.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var foran Lakisj med all sin styrke, til Esekias, kongen av Juda, og til alle i Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som gjør at dere blir i beleiringen i Jerusalem?
11Overbeviser ikke Esekias dere til å gi dere over til å dø ved sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss ut av kongen av Assyrias hånd?
6sa Jesaja til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
31Lytt ikke til Hiskia. Så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal dere spise av hver sin vinstokk og hver sitt fikentre og drikke vann fra hver sin brønn,
32til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vinmarker, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overtaler dere og sier: Herren vil fri oss ut.
16Lytt ikke til Hiskia! For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg, og kom ut til meg; og spis hver av sin vinstokk og hver av sitt fikentre, og drikk hver sitt eget brønns vann,
3De sa til ham: Slik sier Hizkia: Denne dagen er en dag med nød, straff og ydmykelse; for barna er kommet til fødselen, men det er ikke nok kraft til å føde.
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene han har hørt. Be derfor for den rest som er igjen.
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren, Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som tjenerne til kongen av Assyria har spottet meg med.
7Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land, og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt eget land.
8Da vendte Rabshake tilbake og fant at kongen av Assyria stred mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakish.
3De sa til ham: Så sier Hiskia, Denne dagen er en dag med nød, med tukt og med vanære; for barnene er kommet til fødslen, men det er ikke kraft til å føde.
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabshake, som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt: Så løft din bønn for den rest som er tilbake.
8Rabsjake vendte tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.
9Han fikk høre at Tirhaka, kongen av Etiopia, var på vei for å kjempe mot ham. Da han hørte dette, sendte han budbringere til Hizkia og sa:
10Slik skal dere tale til Juda kong Hizkia og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å fullstendig ødelegge dem: Skulle du bli frelst?
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte mot ham ved å si: Som gudene til folkene i landene, som ikke reddet sine folk ut av min hånd, slik skal ikke Hezekias Gud redde sitt folk ut av min hånd.
18Og de ropte med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og forstyrre dem, så de kunne ta byen.
11Se, du har hørt hva kongene i Assyria har gjort med alle land ved å fullstendig ødelegge dem; og skal du bli reddet?
12Og du skal spise det som byggkaker, og du skal bake det foran deres øyne med menneskeavføring.
15Da sa han til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeavføring, og du skal lage ditt brød derpå.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; og hør alle ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, Assyrias konger har herjet alle landene og deres landområder,
18Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, dette budskapet til Hizkia: Slik sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
22er dette ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg; hun ler deg til hån. Jerusalems datter rister på hodet mot deg.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene? Og hvor kom de fra? Hiskia sa: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
18Vokt dere for at ikke Hiskia overtaler dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?