2 Samuel 14:30
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygninger der. Gå og sett fyr på den.» Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
Så sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett ild på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
Da sa Absalom til sine tjenere: «Se, Joab har et åkeren stykke ved siden av mitt, med bygg. Gå og sett ild på det.» Så satte Absaloms tjenere ild på åkeren.
Da sa han til sine tjenere: 'Se, Joab har en åker ved siden av min, med bygg på. Gå og sett fyr på den.' Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.
Derfor sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er i nærheten av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa Absalom til sine tjenere: 'Se, Joabs jord ligger nær min, og der dyrker han bygg. Gå så og sett den i brann!' Og Absaloms tjenere satte marken i brann.
Derfor sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er i nærheten av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har en åker ved siden av min med bygg på den. Gå og tenn ild på den.» Så tente Absaloms tjenere ild på åkeren.
Then Absalom said to his servants, 'Look, Joab’s field is next to mine, and he has barley there. Go and set it on fire.' So Absalom’s servants set the field on fire.
Absalom sa til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den.' Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
Da sagde han til sine Tjenere: Seer Joabs Stykke (Ager) ved Siden af min, og han har Byg der; gaaer og sætter Ild derpaa; da satte Absaloms Tjenere Ild paa det Stykke.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på det." Så satte Absaloms tjenere åkeren i brann.
Therefore he said to his servants, See, Joab's field is near mine, and he has barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Da sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
Så sa han til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett fyr på det.' Så satte Absaloms tjenere fyr på kornet.
Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte så åkeren i brann.
Therefore he said{H559} unto his servants,{H5650} See,{H7200} Joab's{H3097} field{H2513} is near{H413} mine,{H3027} and he hath barley{H8184} there; go{H3212} and set{H3341} it on fire.{H784} And Absalom's{H53} servants{H5650} set{H3341} the field{H2513} on fire.{H784}
Therefore he said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, See{H7200}{(H8798)}, Joab's{H3097} field{H2513} is near{H413} mine{H3027}, and he hath barley{H8184} there; go{H3212}{(H8798)} and set{H3341}{(H8685)} it on fire{H784}. And Absalom's{H53} servants{H5650} set{H3341}{(H8686)} the field{H2513} on fire{H784}.
Then sayde he vnto his seruauntes: Ye knowe Ioabs pece of londe that lyeth by myne, and he hath barlye theron: go youre waye therfore and set fyre vpon it. So Absaloms seruauntes sett fyre vpon Ioabs pece of londe.
Therefore he sayde vnto his seruants, Beholde, Ioab hath a fielde by my place, and hath barley therein: go, and set it on fire: and Absaloms seruants set the field on fire.
Therfore he sayde vnto his seruauntes: Behold, Ioab hath a field by my place, & he hath barlye therin: Go, & set it on fyre. And Absaloms seruauntes set it on fire.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
Therefore he said to his servants, Behold, Joab's field is near mine, and he has barley there; go and set it on fire. Absalom's servants set the field on fire.
And he saith unto his servants, `See, the portion of Joab `is' by the side of mine, and he hath barley there; go, and burn it with fire;' and the servants of Absalom burn the portion with fire.
Therefore he said unto his servants, See, Joab's field is near mine, and he hath barley there; go and set it on fire. And Absalom's servants set the field on fire.
So he said to his servants, See, Joab's field is near mine, and he has barley in it; go and put it on fire. And Absalom's servants put the field on fire.
Therefore he said to his servants, "Behold, Joab's field is near mine, and he has barley there. Go and set it on fire." Absalom's servants set the field on fire.
So he said to his servants,“Look, Joab has a portion of field adjacent to mine and he has some barley there. Go and set it on fire.” So Absalom’s servants set Joab’s portion of the field on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
33 Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
28 Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29 Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
1 Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
13 Ellers, dersom jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv (og intet er skjult for kongen), ville du selv ha stått imot meg.
14 Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.
15 Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom og slo ham og drepte ham.
24 Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
26 Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28 Og Absalom befalte sine tjenere og sa: Pass nå på, når Amnons hjerte er lett ved vinen; og når jeg sier til dere: Slå Amnon, da drep ham; frykt ikke; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
30 Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
23 Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og han førte Absalom til Jerusalem.
24 Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
1 Deretter skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti menn som skulle løpe foran ham.
2 Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
3 Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
4 Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
10 Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: "Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: 'Absalom er konge i Hebron.'"
11 To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen hans, Gilo, mens han ofret ofre. Sammenkomsten ble sterk, for folket som støttet Absalom, ble stadig flere.
13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
15 Kongens tjenere sa til ham: "Se, dine tjenere er rede til å gjøre hva min herre kongen velger."
6 Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
7 Og etter førti år sa Absalom til kongen: "La meg dra og holde mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron."
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
24 David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
9 Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
30 Slik drepte Joab og Abisjai, hans bror, Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
5 Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
24 Joab kom da til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du latt ham dra, slik at han er sluppet unna?»
20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
6 ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
17 De tok Absalom og kastet ham inn i en stor grav i skogen, og reiste en veldig steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet til sine telt.
18 Absalom hadde i sin levetid reist en støtte for seg selv i Kongsdalen, for han sa, Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet. Så kalte han støtten ved sitt eget navn, og den kalles Absaloms monument den dag i dag.
9 Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
10 En mann så det og sa det til Joab og sa, Se, jeg så Absalom henge i en eik.
14 Vi hadde gjort et angrep mot sørområdet til keretittene, mot Judariket og mot sør for Kaleb, og vi brente ned Siklag.
12 For det er en ild som fortærer til ødeleggelse, og ville utrydde all min inntekt.
29 Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
5 Da han hadde tent på faklene, slapp han dem ut i filisternes stående korn, og brente opp både kornet og de stående kornbåndene, og også olivenlundene.
26 Og Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
6 Hvis ild bryter ut og antenner tornebusker slik at korn i bunter, stående korn eller hele jordet brenner opp, skal den som tente bålet sannelig gjøre opp.