2 Samuel 18:8
For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.
For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
Kampen raste over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet gjorde.
For slaget var spredt over hele landet, og flere mennesker falt i skogen den dagen enn av sverdet.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
Det ble en stor forvirring over hele landet, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
For slagets herredømme strakte seg over hele landet, og skogen tok den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen tok flere liv den dagen enn sverdet.
The battle spread over the entire area, and more men were consumed by the forest than by the sword that day.
Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Og Krigen spredtes der over alt Landet, og Skoven fortærede mangfoldige af Folket, flere end som Sværdet fortærede paa den samme Dag.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For slaget spredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet gjorde den dagen.
For the battle was scattered over the face of all the country: and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen krevde flere liv enn sverdet.
For the battle{H4421} was there spread{H6327} over the face{H6440} of all the country;{H776} and the forest{H3293} devoured{H398} more{H7235} people{H5971} that day{H3117} than the sword{H2719} devoured.{H398}
For the battle{H4421} was there scattered{H6327}{(H8737)} over the face{H6440} of all the country{H776}: and the wood{H3293} devoured{H398}{(H8800)} more{H7235}{(H8686)} people{H5971} that day{H3117} than the sword{H2719} devoured{H398}{(H8804)}.
And the battaill was scatred abrode there in the londe. And the wod consumed moch more people the same daye, then the swerde consumed.
For the battel was skattered ouer all the countrey: and the wood deuoured much more people that day, then did the sworde.
For the battell was scattered ouer al the countrey: And the wood deuoured mo people that day, then dyd the sword.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
and the battle is there scattered over the face of all the land, and the forest multiplieth to devour among the people more than those whom the sword hath devoured in that day.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
And the fighting went on over all the face of the country: and the woods were responsible for more deaths than the sword.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
The battle there was spread out over the whole area, and the forest consumed more soldiers than the sword devoured that day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
6 Så folket gikk ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraimskogen.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
9 Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
10 En mann så det og sa det til Joab og sa, Se, jeg så Absalom henge i en eik.
14 Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.
15 Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom og slo ham og drepte ham.
16 De grep hver sin motpart i hodet og stakk sverdet i siden på hverandre, og de falt sammen. Derfor ble stedet kalt Helkat-hassurim, som er i Gibeon.
17 Striden var meget hard den dagen, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
9 Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.
17 De tok Absalom og kastet ham inn i en stor grav i skogen, og reiste en veldig steinhaug over ham. Og hele Israel flyktet til sine telt.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
9 Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
8 Det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han felte dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
3 Folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som er skamfulle for å flykte fra slaget.
20 Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.
18 Det skal ødelegge hans skogs herlighet og hans fruktbare mark, sjel og kropp; det skal være som når en fane-bærer besvimer.
25 Og Benjamin kom ut mot dem fra Gibea den andre dagen og la i grus ytterligere atten tusen av Israels barn; alle disse bar sverd.
12 Dessuten slo Abisjai, sønn av Seruja, edomittene i Saltdalen, atten tusen menn.
9 David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
24 David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
30 Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
31 De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon, og folket var veldig svake.
14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren hans utførte, var omkring tjue menn, innenfor omtrent en halv fures lengde i et jorde.
25 Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
30 Og det skjedde mens de var på veien, at ryktet kom til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ikke én igjen.
22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
8 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke krigerne.
13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
22 For mange falt drepte, fordi krigen var fra Gud. Og de bodde i deres sted helt fram til fangenskapet.
13 Skogens villsvin ødelegger den, og markens viltdyr beiter på den.
8 Han fjernet dekket fra Juda; og på den dagen så du til rustningen i huset i skogen.
13 Og hvis han har trukket seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen, og vi vil dra den ned i elven, inntil det ikke finnes en liten stein der.
18 Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der.
15 Og det skal skje, når du hører lyden av skritt i toppen av morbærtrærne, da skal du gå ut i strid; for Gud har gått ut foran deg for å slå filisternes hær.
26 Og Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
23 Slik frelste Herren Israel den dagen, og slaget kom forbi Bet-Aven.
10 Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
3 Han førte ut folket som var der, og behandlet dem med sager, jernharver og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.
4 David tok fra ham tusen vogner, sju tusen ryttere og tjue tusen fotfolk, og David lammet alle vognhestene, men beholdt hester til hundre vogner.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. De flyktet hver mann til sitt telt, og det var et meget stort mannefall; tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboafjellet.
30 Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker ligger ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann.» Absaloms tjenere satte åkeren i brann.
2 Jeg vil komme over ham mens han er sliten og kraftløs, og gjøre ham redd; og alle som er med ham skal flykte, og jeg vil kun slå kongen.
48 Abimelek dro opp til Salmons fjell med alt folket som var med ham; han tok en øks i hånden, hogde en gren fra et tre, la den på skulderen og sa til folket som var med ham: 'Det dere ser at jeg gjør, gjør dere i hast og gjør som jeg.'
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner på Gilboafjellet.