1 Samuelsbok 14:25
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Hele folket kom inn i en skog, og det var honning på bakken.
Hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom til en skog, og der lå det honning på bakken.
Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.
Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.
Hele hæren kom inn i skogen, hvor det var honning på bakken.
Alle krigerne kom inn i en skog, og det var honning på marken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Alle fra landet søkte tilflukt i en skog, hvor det lå honning på bakken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
The entire army entered the forest, and there was honey on the ground.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Og de kom af det ganske Land i Skoven; men der var Honning paa Marken.
And all they of the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
Alle kom til en skog, og det lå honning på bakken.
All the people of the land came to a forest, and there was honey on the ground.
And all they of the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.
Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
Hele folket gikk inn i et skogsområde, hvor det rant honning.
And all the people{H776} came{H935} into the forest;{H3293} and there was honey{H1706} upon{H6440} the ground.{H7704}
And all they of the land{H776} came{H935}{(H8804)} to a wood{H3293}; and there was honey{H1706} upon{H6440} the ground{H7704}.
And all the people of the londe came in to the wodd. But there laye hony vpon the felde:
And all they of the land came to a wood, where hony lay vpon the ground.
And al they of the land came to a wood, where honie lay vpon the grounde.
And all [they of] the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
And all `they of' the land have come into a forest, and there is honey on the face of the field;
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And there was honey on the face of the field, and all the people came to the honey, the bees having gone from it;
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
Now the whole army entered the forest and there was honey on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Da folket kom inn i skogen, så de honningen dryppet, men ingen tok hånd mot munnen sin, for folket fryktet eden.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.
28 Da sa en mann blant folket: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den som spiser noe i dag. Folket var svake.
29 Jonatan sa: Min far har brakt uhell over landet. Se, hvordan mine øyne har blitt lysere fordi jeg smakte litt av denne honningen.
30 Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
20 Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.
21 Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Også alle israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, da de hørte at filisterne flyktet, jaktet de også tett etter dem i slaget.
23 Slik frelste Herren Israel den dagen, og slaget kom forbi Bet-Aven.
24 Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
29 og honning, smør, sauer og oster fra buskapen, til David og folket som var med ham, for å spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.
8 Da han senere vendte tilbake for å ta henne til kone, bøyde han av veien for å se på løvens kadaver. Og se, det var en bisverm i løvens kropp, og det var honning.
9 Han tok honningen i hendene, og mens han gikk, spiste han av den. Han kom til sin far og mor og gav dem, og de spiste, men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
13 Min sønn, spis honning, for den er god, og honningens drypp som er søt for din gane.
15 David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
27 De fortalte ham og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten derfra.
8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
32 Folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste med blodet.
22 og det skal skje at på grunn av mengden av melk de skal gi, skal han spise smør; for alle som er igjen i landet skal spise smør og honning.
24 De vendte seg og dro opp til fjellområdet, kom til Eshkoldalen og speidet den ut.
25 De tok med seg frukten fra landet i hendene og brakte den ned til oss, og de brakte bud tilbake og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
6 Så folket gikk ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraimskogen.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
8 For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
2 Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Med ham var det omkring seks hundre mann.
18 Så sa byens menn til ham på den sjuende dag, før solen gikk ned: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Han sa til dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke funnet ut min gåte.
15 Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og den jord du har gitt oss, som du lovte våre fedre, et land som flyter med melk og honning.
8 et land med hvete og bygg, med vintrær, fikentrær og granatepler, et land med oljetrær og honning,
25 Hun bar det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro av sted den natten.
34 Saul sa: Spred dere blant folket og si til dem: Bring hver mann sin okse, og hver mann sin sau, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Hver mann brakte da sin okse med den natten og slaktet dem der.
16 Har du funnet honning? Spis så mye du trenger, for at du ikke skal bli overmett og kaste opp.
7 Den mette sjel avskyr honningkaken, men for den sultne smaker alt bittert søtt.
5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte dem rundt i hele Israels grenser ved budbringernes hender, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få sine okser gjort slik. Frykten for Herren falt på folket, og de dro ut som én mann.
5 Saul kom til Amaleks by og la bakhold i dalen.
3 Saul slo leir på Hachilas høyde, rett ved veien foran ørkenen. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
14 Kongen og alle folkene som var med ham, kom trette fram, og han styrket seg der.
20 Se også hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig, om det er skog der eller ikke. Vær modige, og ta med av frukten fra landet. Det var nå tiden for de første modne druene.
4 Hele Israel hørte ryktet om at Saul hadde slått filistrenes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filistrene. Folket samlet seg da om Saul i Gilgal.
14 Og han sa til dem: Fra den som eter, kom det mat, fra den sterke kom det sødme. De kunne ikke tyde gåten i løpet av tre dager.
15 Saul svarte: De har ført dem fra amalekittene; for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet.
9 Og han har latt oss komme til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
16 Da han førte dem ned, se, lå de spredt utover hele området, spisende, drikkende og festende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og Juda.
13 Han lot ham ri på jordens høye steder, og han spiste åkerns grøde; han lot ham suge honning ut av klippen, og olje ut av steinhard klippe.
14 De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
19 Saul og alle Israels menn var i Eladalen i kamp med filisterne.
6 For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.