Apostlenes gjerninger 11:29
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver mann i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea:
Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter som han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
The disciples, each according to his ability, decided to send relief to the brothers and sisters living in Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Men Disciplene besluttede at sende Noget, Enhver efter hvad han formaaede, til Hjælp for Brødrene, som boede i Judæa;
Then the disciples, every man cording to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Da bestemte disiplene, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Then the disciples, each according to his ability, determined to send relief to the brothers dwelling in Judea:
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene i Judea,
And{G1161} the disciples,{G3101} every{G1538} man{G5100} according to{G2531} his{G846} ability,{G2141} determined{G3724} to send{G3992} relief{G1248} unto{G1519} the brethren{G80} that{G3588} dwelt{G2730} in{G1722} Judea:{G2449}
Then{G1161} the disciples{G3101}, every{G1538} man{G846} according to{G2531} his ability{G2141}{(G5711)}{G5100}, determined{G3724}{(G5656)} to send{G3992}{(G5658)} relief{G1248} unto{G1519} the brethren{G80} which dwelt{G2730}{(G5723)} in{G1722} Judaea{G2449}:
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
But the disciples cocluded (euery one acordinge to his abylite) to sende an handreachinge vnto ye brethren that were in Iewry:
Then the disciples, euery man according to his habilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iudea.
Then the disciples, euery man accordyng to his abilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iurie.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
and the disciples, according as any one was prospering, determined each of them to send for ministration to the brethren dwelling in Judea,
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, everyone as he was able, made a decision to send help to the brothers living in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
So the disciples, each in accordance with his financial ability, decided to send relief to the brothers living in Judea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Det gjorde de også, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
34 Det var heller ingen blant dem som led nød; de som eide land eller hus, solgte dem og brakte inntektene fra det som ble solgt,
35 og la det for apostlenes føtter, og det ble delt ut til hver enkelt etter behov.
26 For Makedonia og Akaia har hatt det for godt å gi en samling for de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27 Ja, de har hatt det for godt, og de står også i gjeld til dem. For hvis hedningene har hatt del i deres åndelige goder, skylder de også å tjene dem i materielle goder.
28 Og en av dem, ved navn Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at det skulle bli en stor hungersnød over hele verden, som skjedde i Claudius' dager.
5 Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene gå i forveien til dere, og forberede den tidligere lovede gaven, slik at den kan være klar som en viljeakt, og ikke som tvang.
6 Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
7 La hver mann gjøre som han har bestemt i sitt hjerte, ikke med motvilje eller av tvang: for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å la all nåde være rikelig over dere, slik at dere alltid har alt dere trenger, og at dere kan rikelig gjøre all god gjerning;
12 For hvis den gode viljen er til stede, blir den godtatt etter det man har, ikke etter det man ikke har.
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
14 men for at det skal være likhet: deres overflod nå skal dekke deres behov, slik at deres overflod også kan dekke deres behov, for at det skal være likhet.
15 Som det står skrevet: Den som samlet mye, hadde ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe.
1 Når det gjelder innsamlingen for de hellige, slik jeg ga ordre til menighetene i Galatia, gjør det samme.
2 På den første dagen i uken skal hver av dere legge til side noe, alt etter som han har framgang, så det ikke blir innsamlinger når jeg kommer.
3 Og når jeg kommer, de som dere godkjenner, vil jeg sende med brev for å bringe gaven deres til Jerusalem.
45 De solgte eiendelene og godene sine og delte dem ut til alle etter hva enhver trengte.
22 Ryktene om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
2 For midt i mye prøvelse og trengsel, overgikk deres overflod av glede og dype fattigdom rikdommen av deres gavmildhet.
3 For etter evne, ja, over evne, vitner jeg om at de ga frivillig,
4 og med mye innstendighet ba de oss om å få være med på denne nåde og fellesskapet om tjenesten for de hellige.
17 Hver mann skal gi etter som han har råd til, i henhold til den velsignelse Herren din Gud har gitt deg.
37 solgte et jordstykke han eide, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.
25 Derfor har vi, etter å ha enstemmig besluttet, valgt ut menn og sendt dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
26 menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.
9 og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for brødrene fra Makedonia skaffet det jeg trengte; og i alt har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
27 Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro,
10 Deres eneste ønske var at vi skulle huske på de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre.
22 Da bestemte apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å velge ut menn blant seg selv og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas som ble kalt Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
1 På den tiden, da antallet av disiplene vokste, oppstod det en klage blant de greske jødene mot hebreerne, fordi deres enker ble forsømt i den daglige omsorgen.
2 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: Det er ikke rett at vi skal forsømme Guds ord for å tjene ved bordene.
29 Noen trodde at siden Judas hadde pengeposen, så hadde Jesus sagt til ham: Kjøp det vi trenger til festen, eller at han skulle gi noe til de fattige.
16 For dere sendte både én og to ganger til mine behov i Tessalonika.
34 Dere vet at disse hendene tjente for mine behov og for de som var med meg.
35 I alt har jeg gitt dere et eksempel, at ved å arbeide slik, skal dere hjelpe de svake og huske Herrens Jesu ord, at han selv sa: Det er mer salig å gi enn å få.
13 da de gjennom deres tjeneste hedrer Gud for lydigheten av deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for deres gavmildhet i bidragene til dem og til alle andre;
36 Send dem bort, så de kan gå til området rundt og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.
1 Nå hørte apostlene og brødrene i Judea at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
7 For for Navnets skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
19 Og ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise med oss i denne nådens tjeneste, som vi utfører til Herrens ære, og for å vise vår ivrighet.
20 Vi unngår nemlig dette at noen skal kunne kritisere oss i behandlingen av denne gaven som vi administrerer.
16 Brødre, det var nødvendig at det ble oppfylt det som Skriften hadde forutsagt ved Den hellige ånd gjennom Davids munn om Judas, han som ble en veileder for dem som grep Jesus.
13 Da de kom inn, gikk de opp til rommet ovenpå hvor de bodde; Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, Alfieus' sønn, Simon Ivrig og Judas, Jakobs sønn.
19 De som nå var spredt på grunn av forfølgelsen som kom etter Stefanus, reiste til Fønicia, Kypros og Antiokia, og talte ordet bare til jøder.
20 Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, som kom til Antiokia, talte også til grekerne og forkynte Herren Jesus.
33 Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken som kan mette en slik folkemengde?
15 Hvis en bror eller søster er naken og mangler daglig mat,
2 Da det oppstod stor uenighet og disputt mellom dem og Paulus og Barnabas, besluttet brødrene at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra opp til Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste.