Apostlenes gjerninger 19:30
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.
Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
Men der Paulus vilde gaae frem til Folket, tilstedede Disciplene ham det ikke.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
And when Paul wanted to go in to the people, the disciples would not allow him.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
And{G1161} when Paul{G3972} was minded{G1014} to enter in{G1525} unto{G1519} the people,{G1218} the disciples{G3101} suffered{G1439} him{G846} not.{G3756}
And{G1161} when{G1014} Paul{G3972} would{G1014}{(G5740)} have entered{G1525}{(G5629)} in{G1519} unto the people{G1218}, the disciples{G3101} suffered{G1439}{(G5707)} him{G846} not{G3756}.
When Paul wolde have entred in vnto the people ye disciples suffered him not.
Whan Paul wolde haue gone in amonge the people, the disciples suffred him not.
And when Paul would haue entred in vnto the people, the disciples suffred him not.
When Paule woulde haue entred in vnto ye people, the disciples suffred hym not.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
And on Paul's purposing to enter in unto the populace, the disciples were not suffering him,
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was about to go in to the people, the disciples did not let him.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
But when Paul wanted to enter the public assembly, the disciples would not let him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Da de hørte dette, ble de fylt av vrede og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
29 Byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle som én inn i teatret og tok med seg Gaius og Aristarkus, folk fra Makedonia som hadde reist med Paulus.
31 Noen av asiarkene, som var hans venner, sendte til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
32 Der ropte noen ett og noen noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.
33 Jødene trakk Alexander fram fra folkemengden. Han vinket med hånden og ønsket å gi en forklaring til folket.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
20 Men mens disiplene sto omkring ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen; og dagen etter dro han ut med Barnabas til Derbe.
12 Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.
27 Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset hele mengden opp og la hendene på ham,
28 og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og dette sted; og nå har han også ført grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
4 Vi fant disiplene og ble der i syv dager. Disse sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle sette foten i Jerusalem.
19 De kom til Efesos, og der lot han dem bli, men selv gikk han inn i synagogen og diskuterte med jødene.
20 Da de ba ham bli lenger, sa han nei,
7 Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra til Bithynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke det.
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
1 Da uroen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene sammen, oppmuntret dem, tok farvel og dro til Makedonia.
2 Han reiste gjennom områdene der, talte mye oppmuntrende til folk før han kom til Hellas.
27 Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro,
23 Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg i enighet mot Paulus og førte ham for domstolen,
13 og sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.»
33 Så dro Paulus bort fra dem.
1 Det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus reiste gjennom innlandet og kom til Efesos. Der fant han noen disipler,
9 Men da noen forherdet seg og var ulydige og talte ondt om Veien foran folkemengden, trakk han seg tilbake fra dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglig samtaler i Tyrannus’ skole.
38 Men Paulus syntes det ikke var rett å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia, og ikke vært med på arbeidet.
26 Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
36 for mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham!
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne av seg og sprang ut blant folket og ropte:
16 Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
31 og forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten hindring.
39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinne av høy rang og byens ledende menn, og vakte en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landområder.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Beroea, kom de dit og satte opp og foruroliget folkemengdene.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
4 Men folkemengden i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
5 Da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle dem og steine dem,
23 Omkring denne tiden oppsto det en betydelig uro som gjaldt Veien.
4 Han fikk følge til Asia av Sopater fra Berøa, sønn av Pyrrhus; Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika; Gaius fra Derbe, Timoteus, og Tykikus og Trofimus fra Asia.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
9 De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
16 Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos for ikke å måtte bruke tid i Asia; han hastet, hvis det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.