Apostlenes gjerninger 16:39
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
So they came to appease them, escorted them out of the prison, and requested them to leave the city.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
Og de kom og gave dem gode Ord, og førte dem ud og bade dem at drage ud af Staden.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
Then they came and pleaded with them and brought them out, and asked them to depart from the city.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
and{G2532} they came{G2064} and besought{G3870} them;{G846} and{G2532} when they had brought{G1806} them out,{G1806} they asked{G2065} them to go{G1831} away from the city.{G4172}
And{G2532} they came{G2064}{(G5631)} and besought{G3870}{(G5656)} them{G846}, and{G2532} brought them out{G1806}{(G5631)}, and desired{G2065}{(G5707)} them to depart out{G1831}{(G5629)} of the city{G4172}.
and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
and came and besoughte them, and prayed the to departe out of the cite.
Then came they and praied them, and brought them out, and desired them to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought them out, and desired the to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought [them] out, and desired [them] to depart out of the city.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and having come, they besought them, and having brought `them' forth, they were asking `them' to go forth from the city;
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
Then they came and made prayers to them, requesting them, when they had taken them out, to go away from the town.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and came and apologized to them. After they brought them out, they asked them repeatedly to leave the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
36 Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
29 Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
15 Da hun ble døpt, sammen med sitt hus, inviterte hun oss og sa: Dersom dere mener jeg er trofast mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der. Og hun overtalte oss.
16 Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente som hadde en spådomsånd og skaffet sine herrer stor fortjeneste ved spådomskunster.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
18 Dette gjorde hun mange dager, men Paulus ble irritert, vendte seg til ånden og sa: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å gå ut av henne. Og den gikk ut i samme stund.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
20 De førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by tungt,
21 ved å innføre skikker som det ikke er tillatt for oss som romere å motta eller praktisere.
22 Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og magistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
24 Han, som hadde mottatt slik ordre, kastet dem i det innerste fengselet og låste føttene deres i stokken.
8 Og de foruroliget folkemengden og byens ledere da de hørte dette.
9 De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas videre om natten til Beroea. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
6 ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og området rundt.
12 Derfra dro vi til Filippi, en by i Makedonia, en romersk koloni, og vi var i denne byen noen dager.
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten til en elv, hvor vi antok det var et bønnested, og vi satte oss ned og snakket til kvinnene som var samlet der.
34 Da kom hele byen ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham om å dra bort fra deres område.
33 Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt med fred fra brødrene til dem som hadde sendt dem.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
26 Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
10 Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
42 Da de gikk ut, ba de om å få høre disse ordene også neste sabbat.
30 De gikk ut fra byen og kom til ham.
21 Da de hørte dette, gikk de ved daggry inn i templet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte rådet og hele Israels eldste sammen, og sendte bud til fengselet for å få dem brakt dit.
22 Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
17 Så begynte de å be ham om å forlate deres grenser.
27 Da de kom dit, samlet de menigheten og fortalte alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
40 Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
6 Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens ledere, og ropte: Disse som har satt verden i opprør, har også kommet hit,
21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31 De ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
23 Da de ble løslatt, vendte de tilbake til sitt eget folk og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
12 Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
29 Byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle som én inn i teatret og tok med seg Gaius og Aristarkus, folk fra Makedonia som hadde reist med Paulus.
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt som Gud hadde gjort gjennom dem.