Apostlenes gjerninger 5:26
Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
Da dro kapteinen med vaktene for å hente dem, og de førte dem ut uten anstrengelser, fordi de fryktet folket, som kunne kaste stein på dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med offiserene og hentet dem, men uten vold, for de var redde for at folket kunne steine dem.
At that, the captain went with his officers and brought the apostles, but without force, because they feared the people might stone them.
Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Da gik Høvedsmanden hen med Tjenerne og bragte dem, dog ikke med Magt; thi de frygtede for Folket, at de skulde blive stenede.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet.
Then the captain went with the officers and brought them without violence, for they feared the people, lest they should be stoned.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk tempelsjefen med vaktene og hentet dem, men uten å bruke vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Then{G5119} went{G565} the captain{G4755} with{G4862} the officers,{G5257} and{G5119} brought{G71} them,{G846} [but] without{G3326} {G3756} violence;{G970} for{G1063} they feared{G5399} the people,{G2443} lest{G3361} they should be stoned.{G3034}
Then{G5119} went{G565}{(G5631)} the captain{G4755} with{G4862} the officers{G5257}, and brought{G71}{(G5627)} them{G846} without{G3756}{G3326} violence{G970}: for{G1063} they feared{G5399}{(G5711)} the people{G2992}, lest{G3363} they should have been stoned{G3034}{(G5686)}.
Then went the ruler of the teple with ministers and brought the with out violence. For they feared the people lest they shuld have bene stoned.
Then wete ye rulers with their mynisters, and fetched them without violence: for they feared the people, lest they shulde haue bene stoned.
Then went the captaine with the officers, and brought them without violence (for they feared the people, lest they should haue bene stoned)
Then went the ruler of the temple, with the officers, and brought them without violence: (For they feared the people, lest they should haue ben stoned)
¶ Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
then the magistrate having gone away with officers, brought them without violence, for they were fearing the people, lest they should be stoned;
Then went the captain with the officers, and brought them, [but] without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then the captain and some of the police went and took them, but not violently, for fear that they might be stoned by the people.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
Then the commander of the temple guard went with the officers and brought the apostles without the use of force(for they were afraid of being stoned by the people).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet. Og ypperstepresten spurte dem,
28 Vi forbød strengt dere å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og vil bringe denne mannens blod over oss.
29 Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
21 Da de hørte dette, gikk de ved daggry inn i templet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte rådet og hele Israels eldste sammen, og sendte bud til fengselet for å få dem brakt dit.
22 Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
23 og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
24 Da høvedsmannen for templet og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de meget forundret over dem og lurte på hva dette skulle føre til.
25 Da kom en og kunngjorde for dem: Se, mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket.
12 De hisset opp folket, og de eldste og de skriftlærde, og grep ham, førte ham inn i rådet.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
4 Men folkemengden i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
5 Da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle dem og steine dem,
1 Mens de talte til folket, kom prestene, tempelvaktsjefen og saddukeerne mot dem,
2 fordi de var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus.
3 De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag, for det var allerede kveld.
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
40 Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
7 Men øverstkommanderende Lysias kom og med stor makt tok ham fra våre hender,
18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men en Herrens engel åpnet fengselets dører om natten, førte dem ut og sa:
21 Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
45 Tjenerne vendte derfor tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og de sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham med?
22 Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og magistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
35 Og han sa til dem: Israels menn, se opp for hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.
33 Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og ville drepe dem.
15 Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.
16 Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte for det.
17 Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem og befale dem å ikke tale til noen i dette navnet heretter.
18 De kalte dem inn igjen og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn.
54 Så grep de ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
52 Så sa Jesus til de som hadde kommet for å ta ham: overprestene, tempelvokterne og de eldste: Har dere rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg som en røver?
34 Blandt folkemengden ropte noen ett, andre noe annet; og da han ikke kunne finne frem til sannheten på grunn av urolighetene, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35 Da han kom til trappen, måtte soldatene bære ham på grunn av folkemengdens voldsomhet,
23 Da de ble løslatt, vendte de tilbake til sitt eget folk og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
20 De førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by tungt,
5 Men de sa: Ikke under høytiden, for å unngå uro blant folket.
24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med piskeslag for å finne ut hvorfor de så skrek mot ham.
7 De stilte dem midt imellom seg og spurte: Med hvilken makt, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
2 Og overprestene og de skriftlærde søkte en måte å få tatt livet av ham, for de fryktet folket.
18 Da det ble dag, ble det stor uro blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
12 Så tok troppen og kommandanten og jødenes vakter Jesus og bandt ham.
5 Dagen etter samlet lederne, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem.
19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
29 Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.