Apostlenes Gjerninger 16:29
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
Han ba om lys, sprang inn, og skjelvende kastet han seg ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
Da kalte han på lys, sprang inn, og falt ned for Paulus og Silas.
Da ba han om lys, skyndte seg inn og kastet seg skjelvende foran Paulus og Silas.
Så ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Han ba om lys, løp inn og kastet seg skjelvende for Paulus og Silas.
Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
The jailer asked for lights, rushed in, and trembling with fear, he fell down before Paul and Silas.
Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
Men han begjærede et Lys, og sprang ind og kastede sig skjælvende ned for Paulus og Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Han ba om å få lys, og løp inn, skalv av frykt og falt ned foran Paulus og Silas.
Then he called for a light, ran in, and fell down trembling before Paul and Silas.
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Han bad om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
Da ba han om lys, løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas.
And{G1161} he called{G154} for lights{G5457} and sprang in,{G1530} and,{G2532} {G1096} trembling{G1790} for fear, fell down{G4363} before Paul{G3972} and{G2532} Silas,{G4609}
Then{G1161} he called{G154}{(G5660)} for a light{G5457}, and sprang in{G1530}{(G5656)}, and{G2532} came{G1096}{(G5637)} trembling{G1790}, and fell down before{G4363}{(G5627)} Paul{G3972} and{G2532} Silas{G4609},
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
He called for a lighte, and sprange in, and trembled, and fell at the fete of Paul and Sylas,
Then he called for a light, and leaped in, and came trembling, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a lyght, and sprang in, and came tremblyng, and fell downe before Paul and Silas,
Then he called for a light, and sprang in, and came trembling, and fell down before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
And, having asked for a light, he sprang in, and trembling he fell down before Paul and Silas,
And he called for lights and sprang in, and, trembling for fear, fell down before Paul and Silas,
And he sent for lights and came rushing in and, shaking with fear, went down on his face before Paul and Silas,
He called for lights and sprang in, and, fell down trembling before Paul and Silas,
Calling for lights, the jailer rushed in and fell down trembling at the feet of Paul and Silas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31 De svarte: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
32 De forkynte Herrens ord for ham og for alle i hans hus.
33 Samme time om natten tok han dem og vasket sårene deres, og straks ble han døpt, både han og alle hans.
34 Han førte dem til sitt hus, stilte mat fram for dem og jublet sammen med hele sitt hus fordi han hadde kommet til tro på Gud.
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
24 Han, som hadde mottatt slik ordre, kastet dem i det innerste fengselet og låste føttene deres i stokken.
25 Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv så fengselsbygningen ristet, og straks ble alle dørene åpnet og alles lenker falt av.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
40 De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.
15 Da hun ble døpt, sammen med sitt hus, inviterte hun oss og sa: Dersom dere mener jeg er trofast mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der. Og hun overtalte oss.
16 Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente som hadde en spådomsånd og skaffet sine herrer stor fortjeneste ved spådomskunster.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
18 Dette gjorde hun mange dager, men Paulus ble irritert, vendte seg til ånden og sa: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å gå ut av henne. Og den gikk ut i samme stund.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
9 Han hørte Paulus tale, og Paulus festet blikket på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet.
10 Da sa han med høy røst: Reis deg opp på føttene! Og han sprang opp og begynte å gå.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.
6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
3 Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
9 I en syn om natten så Paulus en mann fra Makedonia som sto og ba ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss.
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne av seg og sprang ut blant folket og ropte:
16 Mannen med den onde ånden sprang da på dem, overmannet dem alle, og fikk overtaket, slik at de flyktet nakne og sårete fra det huset.
17 Dette ble kjent for alle innbyggerne i Efesos, både jøder og grekere. Frykten kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble æret.
10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
8 Han sprang opp, sto, og begynte å gå. Han gikk med dem inn i tempelet, gående, sprang og priste Gud.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
7 Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
18 Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt,
28 Da han så Jesus, skrek han ut, falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg!
8 Det var mange lamper i det øvre rommet hvor vi var samlet.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
7 Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender.
9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.