Apostlenes Gjerninger 16:29

Norsk oversettelse av ASV1901

Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 99:1 : 1 Herren regjerer; la folkene skjelve. Han sitter over kjerubene; la jorden beve.
  • Sal 119:120 : 120 Mitt kjøtt skjelver i frykt for deg, og jeg frykter dine dommer.
  • Jes 60:14 : 14 Og de som plaget deg, skal komme ydmykt til deg; og alle som foraktet deg, skal bøye seg ned ved dine føtters såler; og de skal kalle deg Herrens by, Sion, den Hellige i Israel.
  • Jes 66:2 : 2 For alt dette har min hånd laget, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men til denne vil jeg se, til den som er fattig og har en angrende ånd, og som skjelver for mitt ord.
  • Jes 66:5 : 5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hater dere, som støter dere ut for mitt navns skyld, har sagt: La Herren bli æret, så vi kan se deres glede; men det er de som skal bli til skamme.
  • Jer 5:22 : 22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
  • Jer 10:10 : 10 Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud og en evig konge: ved hans vrede bever jorden, og folkeslagene kan ikke tåle hans harme.
  • Dan 6:26 : 26 Jeg gir en bestemmelse om at i hele rikets domene skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og evig trofast, og hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
  • Apg 9:5-6 : 5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
  • Apg 24:25 : 25 Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
  • Åp 3:9 : 9 Se, jeg vil la noen av Satans synagoge, de som sier de er jøder, men ikke er det, men lyver, se, jeg vil få dem til å komme og tilbe foran dine føtter, og de skal vite at jeg elsker deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

    31 De svarte: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.

    32 De forkynte Herrens ord for ham og for alle i hans hus.

    33 Samme time om natten tok han dem og vasket sårene deres, og straks ble han døpt, både han og alle hans.

    34 Han førte dem til sitt hus, stilte mat fram for dem og jublet sammen med hele sitt hus fordi han hadde kommet til tro på Gud.

    35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.

  • 78%

    23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.

    24 Han, som hadde mottatt slik ordre, kastet dem i det innerste fengselet og låste føttene deres i stokken.

    25 Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.

    26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv så fengselsbygningen ristet, og straks ble alle dørene åpnet og alles lenker falt av.

    27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

    28 Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!

  • 74%

    37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.

    38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.

    39 De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.

    40 De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.

  • 73%

    15 Da hun ble døpt, sammen med sitt hus, inviterte hun oss og sa: Dersom dere mener jeg er trofast mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der. Og hun overtalte oss.

    16 Da vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente som hadde en spådomsånd og skaffet sine herrer stor fortjeneste ved spådomskunster.

    17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.

    18 Dette gjorde hun mange dager, men Paulus ble irritert, vendte seg til ånden og sa: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å gå ut av henne. Og den gikk ut i samme stund.

    19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.

  • 73%

    9 Han hørte Paulus tale, og Paulus festet blikket på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet.

    10 Da sa han med høy røst: Reis deg opp på føttene! Og han sprang opp og begynte å gå.

    11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.

  • 6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»

  • Apg 9:3-4
    2 vers
    71%

    3 Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.

    4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

  • 70%

    9 I en syn om natten så Paulus en mann fra Makedonia som sto og ba ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss.

    10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

  • 14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne av seg og sprang ut blant folket og ropte:

  • 70%

    16 Mannen med den onde ånden sprang da på dem, overmannet dem alle, og fikk overtaket, slik at de flyktet nakne og sårete fra det huset.

    17 Dette ble kjent for alle innbyggerne i Efesos, både jøder og grekere. Frykten kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble æret.

  • 10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.

  • 70%

    32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33 Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

  • 8 Han sprang opp, sto, og begynte å gå. Han gikk med dem inn i tempelet, gående, sprang og priste Gud.

  • 69%

    6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.

    7 Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

  • 30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.

  • 18 Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt,

  • 28 Da han så Jesus, skrek han ut, falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg!

  • 8 Det var mange lamper i det øvre rommet hvor vi var samlet.

  • 11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.

  • 7 Og se, en Herrens engel sto ved siden av ham, og lyset skinte i cellen. Han slo Peter på siden, vekket ham og sa: Stå opp raskt! Og lenkene falt av hans hender.

  • 9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.

  • 18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.

  • 9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.

  • 16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.

  • 11 Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.