Apostlenes gjerninger 16:28
Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
Men Paulus ropte med høy røst: Gjør deg selv ingen skade, for vi er alle her!
Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
Men Paul ropte med høy stemme og sa: Gjør deg selv ingen skade; for vi er alle her.
Men Paulus ropte med høy stemme: "Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!"
Men Paulus ropte med høy stemme og sa: Gå ikke til skade, for vi er alle her.
Men Paulus ropte høyt: 'Gjør deg selv ingen skade, for vi er her alle.'
Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør deg selv ingen skade: for vi er alle her.
Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
Men Paulus ropte med høy stemme: Gjør deg selv ingen skade, vi er alle her.
Men Paul ropte med høy røst: 'Skad deg ikke, for vi er alle her!'
Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»
Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»
Men Paulus ropte med høy røst: 'Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.'
But Paul called out in a loud voice, 'Don't harm yourself, for we are all here!'
Men Paulus ropte med høy røst: 'Ikke gjør deg noe vondt! Vi er alle her.'
Men Paulus raabte med høi Røst og sagde: Gjør dig selv intet Ondt; thi vi ere her alle.
But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.
Men Paulus ropte med høy stemme: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her.»
But Paul called with a loud voice, saying, Do yourself no harm, for we are all here.
But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.
Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke skade, vi er her alle sammen.
But{G1161} Paul{G3972} cried{G5455} with a loud{G3173} voice,{G5456} saying,{G3004} Do{G4238} thyself{G4572} no{G3367} harm:{G2556} for{G1063} we are{G2070} all{G537} here.{G1759}
But{G1161} Paul{G3972} cried{G5455}{(G5656)} with a loud{G3173} voice{G5456}, saying{G3004}{(G5723)}, Do{G4238}{(G5661)} thyself{G4572} no{G3367} harm{G2556}: for{G1063} we are{G2070}{(G5748)} all{G537} here{G1759}.
But Paul cryed with a lowde voyce sayinge: Do thy selfe no harme for we are all heare.
But Paul cryed loude, and sayde: Do thy self no harme, for we are all here.
But Paul cryed with a loude voyce, saying, Doe thy selfe no harme: for we are all here.
But Paul cryed with a loude voyce, saying: Do thy selfe no harme, for we are all here.
But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.
But Paul cried with a loud voice, saying, "Don't harm yourself, for we are all here!"
and Paul cried out with a loud voice, saying, `Thou mayest not do thyself any harm, for we are all here.'
But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.
But Paul said in a loud voice, Do yourself no damage, for we are all here.
But Paul cried with a loud voice, saying, "Don't harm yourself, for we are all here!"
But Paul called out loudly,“Do not harm yourself, for we are all here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
24 Han, som hadde mottatt slik ordre, kastet dem i det innerste fengselet og låste føttene deres i stokken.
25 Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv så fengselsbygningen ristet, og straks ble alle dørene åpnet og alles lenker falt av.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så fengselsdørene åpne, dro han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
29 Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 Han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31 De svarte: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
32 De forkynte Herrens ord for ham og for alle i hans hus.
35 Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.
36 Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
38 Vaktmennene rapporterte dette til magistratene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side
24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.
12 Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13 Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse menn er Den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom for å møte oss så langt som Forum Appius og De tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
16 Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
23 og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.
43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.
9 Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
19 Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget for å møte myndighetene.
37 De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.
9 Herren sa til Paulus om natten i et syn: «Vær ikke redd, men tal og ti ikke stille.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»
40 For vi er i fare for å bli anklaget for opprøret i dag, siden det ikke finnes noen grunn til det, og vi ikke kan gi noen forklaring på denne oppstandelsen.
18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
9 I en syn om natten så Paulus en mann fra Makedonia som sto og ba ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss.
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
36 for mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham!
26 Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
25 Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.