Matteus 8:25

Norsk oversettelse av ASV1901

Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
  • 2 Krøn 20:12 : 12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
  • Sal 10:1 : 1 Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
  • Sal 44:22-23 : 22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktede sauer. 23 Våkne opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ta på deg styrke, Herrens arm; våkn opp som i gammel tid, de tidligere slekters dager. Er det ikke du som hogg Rahab i stykker, du som gjennomboret monsteret? 10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?
  • Jona 1:6 : 6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.
  • Mark 4:38-39 : 38 Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-24
    2 vers
    88%

    23Og da han steg inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22En dag gikk han ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så satte de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.

    24De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    86%

    37En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

    38Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?

  • Matt 8:26-27
    2 vers
    81%

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?

  • Matt 14:24-33
    10 vers
    81%

    24Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.

    25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.

    28Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep fatt i ham og sa: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Da de kom inn i båten, stilnet vinden.

    33Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Jona 1:11-14
    4 vers
    76%

    11Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

    14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.

  • Jona 1:5-6
    2 vers
    75%

    5Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

    6Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.

    51Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.

  • Mark 4:35
    75%

    35På den samme dagen, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

  • Luk 22:45-46
    2 vers
    73%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.

  • Joh 6:16-20
    5 vers
    73%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17De steg om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

  • Luk 5:7
    72%

    7De vinket til partnerne i den andre båten, for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, så de nesten sank.

  • Matt 26:45
    72%

    45Deretter kom han til disiplene og sa: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.

  • Joh 11:12
    71%

    12Disiplene sa til ham: Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk igjen.

  • Mark 14:37
    71%

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

  • Apg 27:18
    71%

    18Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

  • Apg 27:29
    71%

    29I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

  • Matt 26:40
    71%

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Så dere kunne ikke våke en time med meg?

  • Matt 17:7
    70%

    7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.