Apostlenes gjerninger 25:18

Norsk oversettelse av ASV1901

«Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    14 Mens de oppholdt seg der mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Det er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks;

    15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.

    16 Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»

    17 «Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»

  • 79%

    28 Fordi jeg ønsket å finne ut grunnen til at de anklaget ham, førte jeg ham ned til deres råd.

    29 Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.

    30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.

  • 79%

    5 «La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.

    6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.

    7 Da han hadde kommet, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg inngjerdet rundt ham, og kom med mange alvorlige anklager, som de ikke kunne bevise.

    8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»

    9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»

    10 Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»

    11 «Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»

  • 78%

    19 men hadde visse spørsmål mot ham angående deres egen religion, og om en som het Jesus, som var død, men som Paulus hevder å være i live.»

    20 «Og jeg, forvirret om hvordan jeg skulle undersøke disse tingene, spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.»

    21 «Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»

  • 78%

    17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.

    18 Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.

    19 Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 77%

    19 som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.

    20 Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,

    21 bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.

  • 13 De kan heller ikke bevise for deg de tingene de nå anklager meg for.

  • 30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 75%

    23 Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.

    24 Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»

    25 «Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff; og siden han selv anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.»

    26 «Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»

    27 «For meg virker det urimelig, når man sender en fange, ikke også å gjøre rede for anklagene mot ham.»

  • 74%

    12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg i enighet mot Paulus og førte ham for domstolen,

    13 og sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.»

    14 Da Paulus skulle åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det virkelig var snakk om en forbrytelse eller ondskap, dere jøder, ville jeg hatt grunn til å lytte til dere.

  • 74%

    30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:

    31 og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

  • 8 ved å kreve at hans anklagere skulle komme til deg. Av ham vil du, ved selv å undersøke ham, få kunnskap om alt vi anklager ham for.

  • 14 og sa til dem: Dere førte denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham foran dere og har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.

  • 2 Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:

  • 2 Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,

  • 21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.

  • 2 Da han ble tilkalt, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi gjennom deg har mye fred, og at dårligdommer er rettet opp for dette folket,

  • 29 Pilatus kom ut til dem og sa: Hva anklager dere denne mannen for?

  • 29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.

  • 10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.

  • 20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.

  • 15 Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.

  • 26 Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.

  • 6 Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;

  • 9 Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?

  • 24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med piskeslag for å finne ut hvorfor de så skrek mot ham.