Apostlenes gjerninger 9:4
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden, og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
Han falt om på bakken og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why are you persecuting Me?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Og han faldt til Jorden og hørte en Røst, som sagde til ham: Saul! Saul! hvi forfølger du mig?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"
And he fell to the ground and heard a voice saying to him, Saul, Saul, why do you persecute me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: "Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?"
Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
Og han falt til jorden, og en stemme sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så grusomt?
and{G2532} he fell{G4098} upon{G1909} the earth,{G1093} and heard{G191} a voice{G5456} saying{G3004} unto him,{G846} Saul,{G4549} Saul,{G4549} why{G5101} persecutest{G1377} thou me?{G3165}
And{G2532} he fell{G4098}{(G5631)} to{G1909} the earth{G1093}, and heard{G191}{(G5656)} a voice{G5456} saying{G3004}{(G5723)} unto him{G846}, Saul{G4549}, Saul{G4549}, why{G5101} persecutest thou{G1377}{(G5719)} me{G3165}?
And he fell to ye erth and hearde a voyce sayinge to him: Saul Saul why persecutest thou me?
and he fell to the earth, and herde a voyce, which sayde vnto him: Saul Saul why persecutest thou me?
And hee fell to the earth, and heard a voyce, saying to him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and hearde a voyce saying to him: Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he fell to the earth, and heard a voice saying unto him, ‹Saul, Saul, why persecutest thou me?›
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
and having fallen upon the earth, he heard a voice saying to him, `Saul, Saul, why me dost thou persecute?'
and he fell upon the earth, and heard a voice saying unto him, Saul, Saul, why persecutest thou me?
And he went down on the earth, and a voice said to him, Saul, Saul, why are you attacking me so cruelly?
He fell on the earth, and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"
He fell to the ground and heard a voice saying to him,“Saul, Saul, why are you persecuting me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
7 Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
15 Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett og det jeg vil vise deg;
17 jeg vil utfri deg fra folket og fra hedningene, som jeg sender deg til,
5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
8 Saul reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; de ledet ham derfor ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9 I tre dager var han uten syn, og han hverken spiste eller drakk.
10 I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11 Herren sa: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den rette gaten, og spør etter Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saul; for se, han ber.
12 Han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham så han kunne få synet igjen.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15 Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17 Ananias gikk da bort, og når han kom inn i huset, la han hendene på ham og sa: «Broder Saul, Herren Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
18 Straks falt det som skjell fra hans øyne, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt,
1 Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
13 kom til meg, sto ved min side og sa til meg: Broder Saul, få ditt syn igjen. Og i samme stund kunne jeg se ham.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
20 Straks begynte han å forkynne Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
13 For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
9 Men Saulus, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
26 Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
23 De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den tro han tidligere forsøkte å ødelegge;
19 Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
6 Da han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til jorden.
17 Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10 Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
41 Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få mitt syn igjen.
3 Men Saulus herjet menigheten, gikk inn i hus etter hus, og førte menn og kvinner bort for å sette dem i fengsel.
1 Og Saulus samtykket i hans død. Og samme dag brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; og alle ble spredt utover i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
29 Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
11 Nå er Herrens hånd over deg, du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han gikk rundt og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.