Daniel 10:8

Norsk oversettelse av ASV1901

Så jeg ble igjen alene, og så dette store synet, men ingen styrke var igjen i meg; min skjønnhet ble forvandlet til fordervelse i meg, og jeg mistet all styrke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 7:28 : 28 Her er slutten på saken. For meg, Daniel, plaget tankene meg mye, og jeg bleknet i ansiktet: men jeg beholdt saken i hjertet mitt.
  • Dan 8:27 : 27 Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
  • Hab 3:16 : 16 Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
  • Matt 17:6 : 6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble svært redde.
  • Mark 9:6 : 6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
  • Joh 16:32 : 32 Se, tiden kommer, ja, den er allerede kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt eget, og etterlate meg alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.
  • 2 Kor 12:2-3 : 2 Jeg kjenner en mann i Kristus, som for fjorten år siden (om det var i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke; Gud vet), ble rykket opp til den tredje himmel. 3 Og jeg vet at denne mannen (om det var i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke; Gud vet),
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og på grunn av de overveldende åpenbaringene, for at jeg ikke skal bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer, for at den skal slå meg, så jeg ikke blir hovmodig.
  • Dan 8:7 : 7 Jeg så den komme nær væren, og den var fylt av vrede mot den, slo væren og brøt dens to horn; og det var ingen kraft i væren til å stå imot den, men den kastet den ned på bakken og trampet på den; og ingen kunne redde væren fra dens hånd.
  • 1 Mos 32:24-25 : 24 Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet. 25 Da han så at han ikke hadde overtaket, rørte han ved hoften på Jakobs lår, så hoften ble forstuet mens han kjempet med ham.
  • 1 Mos 32:31 : 31 Solen steg over ham da han krysset Pniel, og han haltet på hoften.
  • 2 Mos 3:3 : 3 Da sa Moses: Jeg vil gå nærmere og se dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dan 10:5-7
    3 vers
    85%

    5løftet jeg blikket og så en mann kledd i lin, med hoftene ombundet av rent gull fra Ufas.

    6Hans kropp var som beryll, hans ansikt skinnet som lyn, hans øyne som flammende fakler, hans armer og føtter som polert bronse, og hans røst var som lyden av en stor mengde.

    7Jeg, Daniel, alene så synet. Mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.

  • Dan 10:9-19
    11 vers
    79%

    9Likevel hørte jeg lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

    10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg på mine knær og hender.

    11Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg.» Da han hadde talt disse ord til meg, sto jeg skjelvende.

    12Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

    13Men fyrsten over kongeriket Persia stod meg imot i tjueen dager; men se, Mikael, en av de øverste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg ble der hos kongene i Persia.

    14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder mange dager i fremtiden.»

    15Da han talte til meg etter disse ordene, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble målløs.

    16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.

    17Hvordan kan jeg, din herres tjener, tale med min herre? For så snart denne styrken forlot meg, var det ingen pust tilbake i meg.»

    18Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.

    19Han sa: «Du høyt elskede mann, frykt ikke, fred være med deg, vær sterk, vær sterk.» Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»

  • Dan 8:26-27
    2 vers
    78%

    26Og synet om kveldene og morgenene som er fortalt, er sant; men du, forsegl synet, for det gjelder mange dager framover.

    27Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.

  • Dan 8:15-18
    4 vers
    77%

    15Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.

    16Og jeg hørte en menneskes røst mellom Ulai-breddene, som ropte og sa: Gabriel, la ham forstå synet.

    17Så kom han nær der jeg sto; og da han kom, ble jeg fryktelig redd og falt på mitt ansikt; men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for synet gjelder endens tid.

    18Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.

  • Dan 7:15-16
    2 vers
    75%

    15Meg, Daniel, ble min ånd synt i kroppen, og syner av hodet mitt forstyrret meg.

    16Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten angående alt dette. Så han fortalte meg og fikk meg til å forstå tolkningen av tingene.

  • Dan 7:28
    72%

    28Her er slutten på saken. For meg, Daniel, plaget tankene meg mye, og jeg bleknet i ansiktet: men jeg beholdt saken i hjertet mitt.

  • Dan 8:1-2
    2 vers
    71%

    1I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, et syn, som det jeg hadde sett først.

    2Og jeg så i synet; det var slik at da jeg så, var jeg i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam; og jeg så i synet, og jeg sto ved elven Ulai.

  • Dan 12:8
    70%

    8Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?

  • Dan 2:31
    70%

    31Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var mektig, og med sitt glimrende skinn, sto foran deg; og dens utseende var fryktelig.

  • Dan 10:1-3
    3 vers
    70%

    1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en ting åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar, og saken var sann, en stor krig. Han forstod saken og hadde forståelse av synet.

    2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.

    3Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.

  • Esek 9:8
    70%

    8Mens de slo ned, og jeg var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du virkelig ødelegge hele resten av Israel i din vredesutgytelse over Jerusalem?

  • Dan 5:6
    69%

    6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.

  • Job 4:15-16
    2 vers
    69%

    15Så gled en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg.

    16Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en form var foran mine øyne: Det var stillhet, så hørte jeg en stemme som sa,

  • Esek 8:4
    69%

    4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett på sletten.

  • Esek 43:3
    69%

    3Det var som synet jeg hadde sett, lik det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som de jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • Sal 38:10
    68%

    10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne er borte fra meg.

  • Dan 4:5
    68%

    5Jeg så en drøm som gjorde meg redd; og tankene på min seng og synene i mitt hode forstyrret meg.

  • Esek 3:23
    68%

    23Da reiste jeg meg opp og gikk ut i dalen: og se, Jehovas herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.

  • Dan 7:11
    68%

    11Jeg så på den tiden på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.

  • Esek 3:14
    68%

    14Så løftet Ånden meg opp, og tok meg bort; og jeg gikk i bitterhet, i min ånds hete; og Jehovas hånd var sterk over meg.

  • Dan 7:8
    67%

    8Jeg la merke til hornene, og se, det kom opp et annet horn blant dem, et lite, foran hvilket tre av de første hornene ble revet opp ved roten. Og se, dette hornet hadde øyne som et menneskes øyne og en munn som talte store ord.

  • Esek 11:24
    67%

    24Ånden løftet meg opp og brakte meg, gjennom Guds Ånd i et syn, til Kaldea, til dem i fangenskapet. Så forlot synet meg.

  • Dan 4:20
    67%

    20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;

  • Dan 9:21-22
    2 vers
    67%

    21ja, mens jeg fortsatt talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, hastig og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.

    22Han lærte meg og snakket med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom og forståelse.

  • Dan 7:20
    67%

    20Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, hvor tre falt, ja det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ting, som var mer mektig enn de andre.

  • Dan 4:8
    67%

    8Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet til min gud, og i ham er de hellige guders ånd: og jeg fortalte drømmen for ham, og sa:

  • Dan 4:10
    67%

    10Dette var synene i mitt hode på min seng: Jeg så, og se, et tre i jordens midte; og høyden var stor.