5 Mosebok 21:17
men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er hans styrkes begynnelse; førstefødselsretten tilhører ham.
men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er hans styrkes begynnelse; førstefødselsretten tilhører ham.
Nei, han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham dobbelt del av alt han eier. For han er begynnelsen på hans kraft; førstefødselsretten er hans.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønn av den hatete, og gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke. Førsteretten tilhører ham.
Han skal erkjenne den førstefødte, sønnen av den hatete, ved å gi ham dobbelt del av alt han har; for han er begynnelsen av hans kraft, og førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den ikke elskede, ved å gi ham en dobbelt del av alt han eier. For han er den første frukten av hans styrke, og det er hans rett som førstefødt.
Han skal anerkjenne den hatetes sønn som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne den hatedes sønn som førstefødt, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den kona han ikke elsker som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er den første av hans styrke, førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønn av den oversette, og gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal imidlertid anerkjenne den førstefødte tilhørende den avskydde ved å gi ham en dobbelt andel av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke – førstefødsretten tilhører ham.
Men han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den lite elskede, og gi ham en dobbel del av alt han eier. For han er førstegrøden av hans kraft. Førstefødselsretten tilhører ham.
Instead, he must acknowledge the firstborn, the son of the unloved wife, by giving him a double portion of all he has. That son is the firstfruits of his strength; the right of the firstborn belongs to him.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen av den han ikke elsker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for denne sønnen er førstefrukten av hans kraft, og den førstefødtes rett hører ham til.
Men han skal kjendes ved hendes førstefødte Søn, som han hader, at give ham dobbelt saa meget som en anden, af alt det, der findes hos ham; thi han er hans første Kraft, ham hører Førstefødsels Ret til.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne sønnen til den han vakar på som sin førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han har, for han er begynnelsen på hans styrke; retten til førstefødselsretten er hans.
But he shall acknowledge the son of the hated as the firstborn, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But he shall acknowledge the son of the hated for the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Men han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den hatede, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen av hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Han skal anerkjenne den førstefødte, sønnen til den han misliker, ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke, og har førstefødselsretten.
Men han skal gi sin første sønn førsteretten med dobbelt del av sin eiendom: for han er det første tegnet på hans styrke, og retten til den første sønnen er hans.
but he shall acknowledge{H5234} the first-born,{H1060} the son{H1121} of the hated,{H8130} by giving{H5414} him a double{H8147} portion{H6310} of all that he hath;{H4672} for he is the beginning{H7225} of his strength;{H202} the right{H4941} of the first-born{H1062} is his.
But he shall acknowledge{H5234}{(H8686)} the son{H1121} of the hated{H8130}{(H8803)} for the firstborn{H1060}, by giving{H5414}{(H8800)} him a double{H8147} portion{H6310} of all that he hath{H4672}{(H8735)}: for he is the beginning{H7225} of his strength{H202}; the right{H4941} of the firstborn{H1062} is his.
But he shall knowe the sonne off the hated for his firstborne, that he geue hym dowble off all that he hath. For he is the first off his strength, and to him belongeth the right of the firstborneshippe.
but he shall knowe the sonne of the hated for ye first sonne, so that he geue him dubble of all that is at hande: for the same is ye begynnynge of his strength, & the firstbyrthrighte is his.
But he shall acknowledge the sonne of the hated for the first borne, and giue him double portion of all that he hath: for hee is the first of his strength, and to him belongeth the right of the first borne.
But he shall knowe the sonne of the hated for the first borne, and geue hym dowble portion of all that he hath: For he is the first of his strength, and to hym belongeth the ryght of the first borne.
But he shall acknowledge the son of the hated [for] the firstborn, by giving him a double portion of all that he hath: for he [is] the beginning of his strength; the right of the firstborn [is] his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
But the first-born, son of the hated one, he doth acknowledge, to give to him a double portion of all that is found with him, for he `is' the beginning of his strength; to him `is' the right of the first-born.
but he shall acknowledge the first-born, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he hath; for he is the beginning of his strength; the right of the first-born is his.
But he is to give his first son his birthright, and twice as great a part of his property: for he is the first-fruits of his strength and the right of the first son is his.
but he shall acknowledge the firstborn, the son of the hated, by giving him a double portion of all that he has; for he is the beginning of his strength; the right of the firstborn is his.
Rather, he must acknowledge the son of the less loved wife as firstborn and give him the double portion of all he has, for that son is the beginning of his father’s procreative power– to him should go the right of the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hvis en mann har to koner, den ene elsket og den andre hatet, og de føder ham sønner, både den elskede og den hatede, og hvis den førstefødte sønnen er hennes som hates,
16 da skal det være slik, når han gir arv til sine sønner av det han eier, at han ikke kan gjøre sønnen av den elskede til den førstefødte framfor sønnen til den hatede, som er førstefødt;
18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil adlyde sin fars og sin mors stemme, og selv når de irettesetter ham, vil han ikke høre på dem,
19 da skal hans far og mor ta ham og føre ham ut til de eldste i byen, til porten på stedet der han bor,
20 og de skal si til byens eldste: Denne vår sønn er trassig og opprørsk, han vil ikke adlyde vår stemme; han er fråtser og dranker.
1 Og sønnene til Ruben, Israels førstefødte (for han var den førstefødte; men fordi han vanæret sin fars seng, ble førstefødselsretten gitt til sønnene av Josef, Israels sønn; og slektslinjen ble ikke regnet etter førstefødselsretten).
2 For Juda var mektigere enn sine brødre, og fra ham kom herskeren; men førstefødselsretten tilhørte Josef.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
3 Deres far ga dem store gaver av sølv, gull og kostbare ting, med befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, fordi han var den førstefødte.
2 En tjener som opptrer klokt, skal herske over en sønn som bringer skam, og han skal ha del i arven blant brødrene.
21 En arv som raskt inndrives, velsignes ikke til sist.
29 Du skal ikke utsette å gi av din innhøsting, og av utbyttet fra dine presser. Det førstefødte av dine sønner skal du gi til meg.
6 Og den førstefødte sønnen hun føder, skal videreføre navnet til hans avdøde bror, slik at hans navn ikke blir utslettet fra Israel.
20 For det førstefødte av et esel skal du løse med et lam, og hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødte blant dine sønner skal du løse. Ingen skal vise seg tomhendt for mitt åsyn.
9 Om han ikke har noen datter, skal dere gi arven til brødrene hans.
10 Om han ikke har noen brødre, skal dere gi arven til hans fars brødre.
14 Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilhører meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem.
12 da skal du innvie til Herren alt som åpner mors liv, og alle førstefødte blant dine dyr; hannkjønnene skal være Herrens.
13 Og alle førstefødte blant eslene skal du løse med et lam; og hvis du ikke vil løse det, skal du bryte nakken på det: og alle førstefødte blant dine sønner skal du løse.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
26 Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft; fremstående i verdighet og fremstående i makt.
9 Hvis han forlover henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
21 Den som skjemmer bort sin tjener fra ung alder, vil til slutt få ham som sønn.
22 Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
23 Jeg har sagt til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men du har nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
6 Barnebarn er de gamles krone, og barns ære er deres fedre.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg er nær. Da vil jeg drepe min bror Jakob.
25 En tankeløs sønn er til sorg for sin far og bitterhet for henne som fødte ham.
27 Og jeg vil gjøre ham til min førstefødte, den høyeste av jordens konger.
31 Enten den stanger en sønn eller en datter, skal det gjøres etter denne dommen.
10 Hvis han får en sønn som er en røver, en blodutgyter, og som gjør slike ting,
4 Førstegrøden av ditt korn, din nye vin og din olje, og den første ulla av dine sauer, skal du gi ham.
15 Forbannet være mannen som brakte meldingen til min far og sa, Det er født deg en guttebarn; og gjorde ham veldig glad.
15 Alt førstefødt som åpner mors liv, av alt kjød som de ofrer til Herren, både av menneske og dyr, skal være ditt. Dog skal du løse ut den førstefødte av mennesket, og de førstefødte av urene dyr skal du løse ut.
24 Den rettferdiges far vil glede seg meget, og den som får en klok sønn, vil ha glede av ham.
14 Og se nå, hvis han får en sønn som ser alle de syndene hans far har gjort, og frykter, og ikke gjør som ham,
8 Nå derfor, min sønn, lytt til meg og følg det jeg befaler deg.
23 Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er den døde, og den andre sier: Nei, men din sønn er den døde, og min sønn er den levende.
19 Dere sier: Gud oppbevarer hans misgjerning for hans barn. La han gjengjelde det til ham selv, så han kan forstå det.
8 De skal ha like deler å spise, i tillegg til det som han mottar ved salg av sin arv.
13 Dette er lotten for en ond mann hos Gud, og arven for undertrykkere, som de får fra Den Allmektige:
16 For de er helt gitt til meg fra blant Israels barn; i stedet for alle som åpner morslivet, alle førstefødte av Israels barn, har jeg tatt dem til meg.