2 Mosebok 33:14
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'
Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sagde: Mit Ansigt skal gaae (med), og jeg vil skaffe dig Hvile
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
And he said, My presence shall go with you, and I will give you rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
And he said,{H559} My presence{H6440} shall go{H3212} [with thee], and I will give thee rest.{H5117}
And he said{H559}{(H8799)}, My presence{H6440} shall go{H3212}{(H8799)} with thee, and I will give thee rest{H5117}{(H8689)}.
And he sayde: my presence shall goo with the, and I will geue the rest.
He sayde: My presence shal go before the, there with wyll I lede the.
And he answered, My presence shal go with thee, and I will giue thee rest.
And he said: My presence shall go with thee, and I wyll geue thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
and He saith, `My presence doth go, and I have given rest to thee.'
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, I myself will go with you and give you rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And the LORD said,“My presence will go with you, and I will give you rest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da sa han til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16 For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
17 Og Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har sagt, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18 Da sa han: La meg få se din herlighet.
19 Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og utroper Herrens navn foran deg; og jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot.
12 Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13 Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
12 Han svarte: For jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg om at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18 Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, svigerfaren til Moses: Vi er på reise til det stedet Herren har sagt at han vil gi oss. Kom med oss, så vil vi gjøre deg godt; for Herren har talt godt om Israel.
30 Men han svarte ham: Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og min slekt.
31 Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.
32 Om du blir med oss, skal det skje at det gode Herren gjør mot oss, det samme skal vi gjøre mot deg.
33 De dro fram fra Herrens fjell tre dagsreiser, og Herrens paktsark gikk foran dem tre dagers reise for å finne et hvilested for dem.
12 Esau sa, La oss dra videre sammen, så skal jeg lede veien for deg.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9 Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.
3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham.
3 Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
4 La litt vann bli hentet så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
8 Og Herren, det er han som går foran deg; han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
21 Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
22 Og det skal skje, mens min herlighet går forbi, at jeg vil sette deg i en klippespalte, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
14 La min herre derfor dra foran sin tjener, så vil jeg lede flokken langsomt, etter farten til buskapen og barna, til jeg når min herre i Seir.
15 Esau sa, La meg da etterlate noen av mine folk hos deg. Jakob svarte, Hvorfor skulle det være nødvendig? La meg finne nåde i din øyne, min herre.
3 Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp med deg, for du er et stivnakket folk, så jeg ikke skulle fortære deg på veien.
43 Der vil jeg møte Israels barn, og teltet skal bli helliget ved min herlighet.
33 som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.
14 «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
5 Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg; jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
13 Og se, Herren sto øverst og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi deg og dine etterkommere.
12 Så gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
1 Og Herren talte til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du har ført ut av Egyptens land, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob og sa: Til din ætt vil jeg gi det.
13 Og jeg vil bo blant barna av Israel, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
17 Så la nå, ber jeg deg, Herrens kraft være stor, slik du har talt, da du sa:
40 Han sa til meg: Herren, som jeg lever mitt liv for, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket. Du skal ta en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
24 Herren viste seg for ham den samme natten og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
3 Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14 Dette er min hvileplass for alltid: Her vil jeg bo; for jeg har ønsket det.
14 Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og har sagt: Jeg har helt sikkert visitert dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.
18 De skal lytte til din stemme, og du og Israels eldste skal gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen så vi kan ofre til Herren vår Gud.