19Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og har gjort dem, skal han leve.
20Den sjel som synder, den skal dø: Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ondskap skal være over ham.
21Men hvis den ugudelige vender seg bort fra alle sine synder som han har begått, og holder alle mine forskrifter, og gjør det som er lovlig og rett, skal han helt sikkert leve, han skal ikke dø.
22Ingen av hans overtredelser som han har begått skal minnes mot ham: i sin rettferdighet som han har gjort, skal han leve.
23Har jeg noe behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud; og ikke heller i at han vender om fra sin vei, og lever?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og begår alle de styggedommer som den ugudelige gjør, skal han leve? Ingen av hans rettferdige gjerninger som han har gjort skal huskes: i sin troløshet som han er troløs med, og i sin synd som han har syndet, i dem skal han dø.
25Men dere sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus: Er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
26Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i den; i sin urett som han har gjort, skal han dø.
27Men når den ugudelige vender seg bort fra sin urett som han har gjort, og gjør det som er lovlig og rett, skal han redde sitt liv.
28Fordi han tenker seg om, og vender seg bort fra alle sine overtredelser som han har begått, skal han helt sikkert leve, han skal ikke dø.
29Men Israels hus sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, enhver etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om, og vend dere bort fra alle deres overtredelser; slik at synd ikke blir deres ruin.