Esra 4:13
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
Now let it be known to the king that if this city is rebuilt and its walls are completed, they will not pay tribute, taxes, or customs, and the king’s treasury will suffer.
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
Saa være det nu Kongen vitterligt, at dersom den Stad bliver bygget, og Murene blive fuldkommede, da skulle de ikke ville give (dig) Skat, Told og (aarlig) Rente, og du skal lide Skade paa Kongernes Indkomme.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Må kongen vite at hvis denne byen bygges opp igjen og murene reises, vil de ikke lenger betale toll, skatt og avgift, og kongenes inntekter vil bli skadet.
Be it known now to the king, that, if this city is built, and the walls set up again, then they will not pay toll, tribute, and custom, and so you will harm the revenue of the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
Be it known{H3046} now{H3705} unto the king,{H4430} that, if{H2006} this{H1791} city{H7149} be builded,{H1124} and the walls{H7792} finished,{H3635} they will not{H3809} pay{H5415} tribute,{H1093} custom,{H1983} or toll,{H4061} and in the end it will be hurtful{H5142} unto{H674} the kings.{H4430}
Be it known{H3046}{(H8752)}{H1934}{(H8748)} now{H3705} unto the king{H4430}, that, if{H2006} this{H1791} city{H7149} be builded{H1124}{(H8731)}, and the walls{H7792} set up{H3635}{(H8720)} again, then will they not{H3809} pay{H5415}{(H8748)} toll{H4061}, tribute{H1093}, and custom{H1983}, and so thou shalt endamage{H5142}{(H8681)} the revenue{H674} of the kings{H4430}.
Be it knowne now therfore vnto ye kynge, yt yf this cite be buylded & the walles made vp agayne, the shal not they geue tribute, toll, and yearly custome, and their deuyce shal do ye kynge harme.
Be it knowen nowe vnto the King, that if this citie be built, & the foundations of the walles layed, they will not giue tolle, tribute, nor custome: so shalt thou hinder the Kings tribute.
Be it knowen now vnto the king, that if this citie be builded, and the walles made vp againe, then shal not they geue toule, tribute, and custome, & the kinges profite shall incurre damage.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up [again, then] will they not pay toll, tribute, and custom, and [so] thou shalt endamage the revenue of the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
`Now, be it known to the king, that if this city be builded, and the walls finished, toll, tribute, and custom they do not give; and at length `to' the kings it doth cause loss.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
The king may be certain that when the building of this town and its walls is complete, they will give no tax or payment in goods or forced payments, and in the end it will be a cause of loss to the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Let the king also be aware that if this city is built and its walls are completed, no more tax, custom, or toll will be paid, and the royal treasury will suffer loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Dette er kopi av brevet de sendte til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene bortenfor elven, og så videre.
12 La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg, har kommet til oss til Jerusalem; de bygger den gjenstridige og onde byen, ferdigstiller muren og reparerer grunnvollene.
14 Nå, fordi vi nyter godt av palassets goder, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt beskjed til kongen;
15 slik at det kan bli søkt i fedrenes annaler: Da vil du finne i annalene og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har funnet sted der tidligere; av denne grunn ble byen lagt øde.
16 Vi gir kongen beskjed om at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
17 Kongen sendte da et svar til Rehum kansleren, Sjimsjai skriveren, og resten av deres følgesvenner som bor i Samaria og i resten av området bortenfor elven: Fred, og så videre.
18 Brevet som dere sendte til oss, er blitt tydelig lest for meg.
20 Det har også vært mektige konger i Jerusalem, som har hersket over hele området bortenfor elven; og de fikk skatt, avgifter og toll.
21 Gi nå en befaling om at disse mennene skal stoppe, og at denne byen ikke skal bygges før det er gitt en dekret fra meg.
22 Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai skriveren og deres følgesvenner, dro de raskt til Jerusalem til jødene, og med makt og styrke fikk de dem til å stoppe.
24 Da stoppet arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det varte til det andre året av regjeringstiden til Dareios, Persias konge.
8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
6 Hold deg unna derfra, Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, Shetar-Bozenai, og deres medhjelpere, av farbesjakittene, som er på den andre siden av elven.
7 La Guds hus være i fred; la jødenes stattholder og de eldste bygge Guds hus på sin plass.
8 Videre gir jeg befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for oppbyggingen av Guds hus: fra kongens eiendeler, også fra tributtet på den andre siden av elven, skal det gis utgifter med all flid til disse menn, for at de ikke skal hindres.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
3 Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne for Israels familier svarte dem: Dere har ingenting å gjøre med oss i arbeidet med å bygge et hus for vår Gud. Vi skal selv bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, Persias konge, har befalt oss.
4 Da svekket folket i landet motet til folket i Juda og plaget dem under byggingen,
3 På samme tid kom Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, og Sjezar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
10 Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
5 Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet fra ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran byggerne.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halv høyde, for folket hadde et sinn til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
6 I det sto det skrevet: Det er rapportert blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren. Du vil, ifølge disse ordene, bli deres konge.
1 Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
23 Hva enn som er påbudt av himmelens Gud, la det bli gjort nøyaktig for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og sønner?
24 Vi bekrefter også for dere, at det angående noen av prestene og levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne, eller tjenere i dette Guds hus, ikke skal være tillatt å pålegge skatter, avgifter eller toll på dem.
17 Nå, derfor, hvis det behager kongen, la det bli gjort en undersøkelse i kongens skattkammer i Babylon, om det virkelig er slik at en befaling ble gitt av Kyros, kongen, om å bygge dette Guds hus i Jerusalem; og la kongen sende sin avgjørelse til oss om denne saken.
1 Men da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært forbitret, og han hånte jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
3 Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.
19 Og jeg sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
4 med tre lag store steiner og ett lag nytt trevirke, og utgiftene skal dekkes fra kongens hus.
15 Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16 Jeg fortsatte også i arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen land; alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
11 Og de svarte oss slik: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge av Israel bygget og fullførte.
8 Rehum kansleren og Sjimsjai skriveren skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:
4 Andre sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på våre marker og vinmarker.
6 til tømrerne, byggmesterne, og steinhoggerne, for å kjøpe tømmer og hugget sten til å reparere huset.
1 Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);