1 Mosebok 19:11
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets dør, både små og store, med blindhet, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og mennene ved inngangen til huset slo de med blindhet, både små og store, så de strevde seg trette med å finne døren.
Og de slo mennene som sto ved husets inngang, både små og store, med blindhet, så de ble slitne av å lete etter inngangen.
De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
De slo mennene som stod ved døren til huset med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Selv de mennene utenfor inngangen til huset slo de med blindhet, fra den minste til den største, så de ikke kunne finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
Så slo de de som sto ved døren, både unge og gamle, med blindhet, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
Then they struck the men who were at the door of the house, both young and old, with blindness so that they could not find the doorway.
De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
Og de Mænd, som vare for Husets Dør, sloge de med Blindhed, baade Liden og Stor, og de søgte med Møie at finde Døren.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
And they struck the men at the door of the house with blindness, both small and great, so that they tired themselves trying to find the door.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
De slo mennene som sto ved døråpningen til huset med blindhet, både små og store, slik at de trettet seg ut med å lete etter døren.
Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
De slo blindhet over mennene ved døren, både små og store, slik at de strevde forgjeves for å finne døren.
And the men that were at the doore of the house they smote with blyndnesse both small and greate: so that they coude not fynde the doore.
And the men at ye dore of the house were smytte with blyndnesse both small and greate, so that they coude not fynde the dore.
Then they smote the men that were at the doore of the house with blindnes both small and great, so that they were wearie in seeking the doore.
And the men that were at the doore of the house they smoke with blyndenesse both small and great, so that they were weryed in sekyng the doore.
And they smote the men that [were] at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
and the men who `are' at the opening of the house they have smitten with blindness, from small even unto great, and they weary themselves to find the opening.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
But the men who were outside the door they made blind, all of them, small and great, so that they were tired out with looking for the door.
They struck the men who were at the door of the house with blindness, both small and great, so that they wearied themselves to find the door.
Then they struck the men who were at the door of the house, from the youngest to the oldest, with blindness. The men outside wore themselves out trying to find the door.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og de to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved porten til Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.
3Og han presset dem inntrengende, så de bøyde av og gikk inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Men før de hadde lagt seg, omsluttet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, både unge og gamle, alle folket fra alle kanter.
5Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.
6Og Lot gikk ut til dem ved døren og stengte døren bak seg.
7Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i deres øyne. Men disse mennene, gjør dem ikke noe, for de har kommet inn under skyggen av mitt tak.
9Og de sa: Gå til side. Og de sa: Denne mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss. Nå skal vi behandle deg verre enn dem. Og de trengte hardt mot mannen Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden sin, tok Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
12Og mennene sa til Lot: Har du noen her ellers? Svigersønn, sønner, døtre, og hvem du enn har i byen, få dem ut av stedet.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Og Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde giftet seg med døtrene hans, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for sine svigersønner virket han som en som spøkte.
15Når morgenen gikk opp, skyndet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens synd.
16Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Og da de hadde ført dem utenfor, sa han: Flykt for livet ditt, se ikke bak deg, og stans ikke i hele sletten. Flykt til fjellet, for at du ikke skal omkomme.
18Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
21Så tok han dem inn i sitt hus, og ga eslene fôr; de vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
23Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
28På samme måte som i Lots dager: de spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, og de bygde.
29Men på den dag Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
5Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
25Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og brakte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.
26Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
27Hennes herre sto opp tidlig om morgenen og åpnet dørene til huset. Da han gikk ut for å dra videre, se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved døren til huset, med hendene på terskelen.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet stort mot Herren.
7Mennene dro av sted på veien mot Jordan til vadestedene, og straks etter dem hadde de kommet ut, ble porten lukket.
25Og han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdet, men lot mannen og hele hans familie gå.
28Og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet i sletten og så, og se, røyken av landet steg opp som røyken av en ovn.
29Og det skjedde, da Gud ødela byene i sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
23Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren det regne svovel og ild fra Herren fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
25Og han ødela disse byene, og hele sletten, og alle innbyggerne i byene, og det som vokste på marken.
11De tok all rikdommen i Sodoma og Gomorra, og all maten deres, og dro sin vei.
12De tok Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og alle hans eiendeler, og dro av sted.
21Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
31Og den førstefødte sa til den yngre: Vår far er gammel, og det er ingen mann på jorden som kan komme inn til oss etter all jordens skikk.
6og hvis han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse, og satte dem som et eksempel for ugudelige mennesker,
16I mørket graver de gjennom husene; om dagen stenger de seg inne; de kjenner ikke til lyset.
5Og til de andre sa han i min høring: Gå etter ham gjennom byen og slå ned; spar ingen, og ha ingen medfølelse;
15De tok av veien for å overnatte i Gibea; han gikk inn og satte seg i byens gate, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.
20Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og fordi deres synd er meget alvorlig,