1 Mosebok 27:4

Norsk oversettelse av ASV1901

Og lag meg en velsmakende rett, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:25 : 25 Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem; og hver etter sin velsignelse velsignet han dem.
  • 1 Mos 48:9 : 9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
  • Hebr 11:20 : 20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
  • 1 Mos 48:15-20 : 15 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag, 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
  • 3 Mos 9:22-23 : 22 Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem, og steg ned etter å ha båret fram syndofferet, brennofferet og fredsofferet. 23 Og Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
  • 5 Mos 33:1-9 : 1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før sin død. 2 Han sa: Herren kom fra Sinai, og steg opp fra Seir til dem; Han lyste fram fra fjellet Paran, og han kom med titusener av hellige: Ved hans høyre hånd var en brennende lov for dem. 3 Ja, han elsker folket; alle hans hellige er i din hånd: De satt ved dine føtter; hver og en tar imot dine ord. 4 Moses ga oss en lov, en arv for Jakobs menighet. 5 Og han var konge i Jeshurun, da folkets ledere samlet seg, alle Israels stammer sammen. 6 La Ruben få leve og ikke dø, og la ikke mennene hans være få. 7 Dette er Judas velsignelse: Han sa, Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. Med sine hender kjempet han for seg selv; må du være en hjelp mot hans fiender. 8 Og om Levi sa han: Dine Thummim og dine Urim er med din gudfryktige, som du prøvde ved Massah, og som du kjempet med ved Meribas vann; 9 Han som sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham; han anerkjente verken sine brødre eller kjente sine egne barn: For de har holdt ditt ord og voktet din pakt. 10 De skal lære Jakob dine forskrifter og Israel din lov: De skal legge røkelse fram for deg og brennoffer på ditt alter. 11 Velsign, Herre, hans eiendeler og godta hans henders verk: Slå fiendens hofter som reiser seg mot ham, dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen. 12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede skal bo trygt ved ham; han dekker ham hele dagen, og han hviler mellom hans skuldre. 13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land, med himmelens herlige gaver, med dugg, og med de dype vannene som ligger under, 14 og med solens dyrebare frukter, og med månedenes dyrbare vekst, 15 og med de beste fra de eldgamle fjellene, og med de evige haugenes dyrebare rikdom, 16 og med jordens dyrebare gaver og fylden derav, og den gode viljen fra Ham som bodde i busken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over pannen til ham som ble adskilt fra sine brødre. 17 Han er sitt kveget førstefødte, hans majestet er hans; og hans horn er villoksens horn: Med dem skal han støte folkene, alle sammen, til jordens ender: Og de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener. 18 Om Sebulon sa han: Gled dere, Sebulon, når dere drar ut; og Issakar, i teltene deres. 19 De skal kalle folkene til fjellet; der skal de ofre rettferdighetens ofre: For de skal suge opp overfloden av havene og de skjulte skattene i sanden. 20 Om Gad sa han: Velsignet være den som utvider Gad: Han bor som en løvinne, og river av armen, ja, hodets krone. 21 Han valgte den første delen for seg selv, for der var lovgivers del reservert; og han kom med folkets ledere; han utførte Herrens rettferdighet og hans forskrifter med Israel. 22 Om Dan sa han: Dan er en løvehvalp som springer ut fra Basan. 23 Om Naftali sa han: Å Naftali, mettet med velvilje og fylt med Herrens velsignelse, innta vesten og sør. 24 Om Asher sa han: Velsignet være Asher med barn; han skal være akseptabel for sine brødre, og han skal dyppe foten i olje. 25 Dine låsene skal være av jern og bronse; og som dine dager, slik skal din styrke være. 26 Ingen er som Gud, Jeshurun, som rir på himmelen for din hjelp, og med sin storhet på skyene. 27 Den evige Gud er din bolig, og under er de evige armer. Han drev fienden bort foran deg, og sa: Ødelegg. 28 Israel bor trygt, Jakobs kilde alene, i et land av korn og ny vin; ja, hans himler drypper dugg. 29 Lykkelig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren, skjoldet for din hjelp og sverdet for din storhet! Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trampe deres høyder.
  • Jos 14:13 : 13 Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
  • Jos 22:6 : 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.
  • Luk 2:34 : 34 Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt –
  • Luk 24:51 : 51 Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
  • 1 Mos 27:27 : 27 Han kom nær og kysset ham. Han kjente lukten av hans klær, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et mark som Herren har velsignet.
  • 1 Mos 27:31 : 31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.
  • 1 Mos 28:3 : 3 Og Gud, den Allmektige, velsigne deg, gjør deg fruktbar og mangfoldig, så du blir en skare av folk.
  • 1 Mos 14:19 : 19 Han velsignet ham, og sa: Velsignet være Abram av Gud Den Høyeste, som eier himmel og jord,
  • 1 Mos 24:60 : 60 De velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli mor til titusenvis, og la din ætt eie porten til dem som hater dem.
  • 1 Mos 27:7 : 7 Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
  • 1 Mos 27:23 : 23 Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og bringe det.

    6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:

    7 Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.

    8 Nå derfor, min sønn, lytt til meg og følg det jeg befaler deg.

    9 Gå nå til buskapen og hent meg to gode kje av geiter. Jeg skal lage en velsmakende rett til din far, slik han elsker.

    10 Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.

  • 86%

    30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.

    31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.

    32 Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33 Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.

  • 84%

    24 Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.

    25 Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.

    26 Hans far Isak sa til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.

  • 81%

    1 Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn. Og han svarte: Her er jeg.

    2 Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.

    3 Derfor, ber jeg deg, ta dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken for å fange vilt til meg.

  • 80%

    19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.

    20 Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: Fordi Herren, din Gud, sendte meg lykke.

    21 Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.

  • 14 Han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hans mor lagde en velsmakende rett, slik hans far elsket.

  • 17 Hun ga den velsmakende maten og brødet hun hadde tilberedt i Jakobs hånd.

  • 74%

    28 Isak elsket Esau, for han spiste av hans vilt. Rebekka elsket Jakob.

    29 Jakob kokte en gryte. Esau kom inn fra marken, og han var veldig sliten.

    30 Esau sa til Jakob: «La meg få spise noen av den røde gryten, for jeg er utmattet.» Derfor ble han kalt Edom.

  • 37 Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham over deg som herre, og gitt alle hans brødre som tjenere for ham. Med korn og ny vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

  • 11 Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.

  • 5 Og jeg vil hente et stykke brød så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere dra videre, siden dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.

  • 12 Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham, og jeg vil bringe en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.

  • 7 Deretter løp Abraham til buskapen og tok en ung, fin kalv og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.

  • 39 Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens fruktbarhet og himmelens dugg fra oven.