1 Mosebok 28:21
slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
og hvis jeg i fred får komme tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
og jeg vender tilbake til min fars hus i fred, da skal HERREN være min Gud.
'so that I return safely to my father’s house, then the Lord will be my God.'
så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og jeg kommer igjen til min Faders Huus med Fred, og Herren vil være mig en Gud:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
så jeg kan komme tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
slik at jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
når jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
so that I come again{H7725} to my father's{H1} house{H1004} in peace,{H7965} and Jehovah{H3068} will be my God,{H430}
So that I come again{H7725}{(H8804)} to my father's{H1} house{H1004} in peace{H7965}; then shall the LORD{H3068} be my God{H430}:
so that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shall the LORde be my God
and brynge me peaceably home agayne vnto my father: The shall the LORDE be my God,
So that I come againe vnto my fathers house in safetie, then shal the Lord be my God.
So that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shal the Lord be my God.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
when I have turned back in peace unto the house of my father, and Jehovah hath become my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
So that I come again to my father's house in peace, then I will take the Lord to be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
and I return safely to my father’s home, then the LORD will become my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og Jakob ga et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og holder meg på denne vei, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
9 Jakob sa: Gud til min far Abraham, og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.
22 Da skal denne steinen som jeg har reist som en støtte, bli Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.
29 Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
30 For du hadde lite før jeg kom, men det har vokst til en stor mengde; og Herren har velsignet deg hvorhen jeg har vendt meg. Nå vil jeg også sørge for mitt eget hus.»
31 Han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte din flokk.»
13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
15 Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16 Og Jakob våknet av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17 Og han ble redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Her er jo Guds hus, og her er himmelens port.
3 La oss reise oss og dra opp til Betel, så jeg kan bygge et alter der til Gud, som svarte meg den dagen jeg var i nød og som har vært med meg på min vandring."
5 og sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt, at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
1 Og Gud sa til Jakob: "Reis deg, dra opp til Betel og bo der. Bygg et alter der til Gud, som viste seg for deg da du flyktet for din bror Esau."
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, da hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeides slit, og refset deg i går natt.
53 Abrahams Gud, Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
40 Han sa til meg: Herren, som jeg lever mitt liv for, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket. Du skal ta en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
41 Da skal du være løst fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, er du fri fra min ed.
42 I dag kom jeg til kilden og sa: Å, Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gjøre min vei, som jeg går på, vellykket.
30 Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
20 Og dere skal si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil formilde ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se ham ansikt til ansikt; kanskje vil han akseptere meg.
3 Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
13 Og se, Herren sto øverst og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi deg og dine etterkommere.
27 Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet jeg ble født i, han som talte til meg og lovet meg og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Han vil sende sin engel foran deg, så du kan ta en kone til min sønn derfra.
13 Og Gud forlot ham der han hadde talt med ham.
5 Før jeg finner et sted for Herren, En bolig for den Sterke i Jakobs ætt.
10 Men Jakob svarte, Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra min hånd; for jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds eget ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
30 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
11 Nå, min sønn, Herren være med deg; og må du lykkes, og bygg huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
1 Israel dro av sted med alt han eide og kom til Be’er-Sjeba, der han ofret til Gud, sin far Isaks Gud.
32 For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
8 For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: "Om Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, så skal jeg tjene Herren."
21 En rest skal vende tilbake, Ja, Jakobs rest, til den sterke Gud.
44 Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
45 Jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil være deres Gud.