1 Mosebok 31:30
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
«Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
Now you have gone off because you longed to return to your father’s household. But why did you steal my gods?
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nu, du vilde endeligen vandre, efterdi du længtes saare til din Faders Huus, hvi haver du stjaalet mine Guder?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore londst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
And now, though you would certainly be gone, because you greatly longed for your father's house, yet why have you stolen my gods?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
And now, [though] thou wouldest needs{H1980} be gone,{H1980} because thou sore{H3700} longedst{H3700} after thy father's{H1} house,{H1004} [yet] wherefore hast thou stolen{H1589} my gods?{H430}
And now, though thou wouldest needs{H1980}{(H8800)} be gone{H1980}{(H8804)}, because thou sore{H3700}{(H8736)} longedst{H3700}{(H8738)} after thy father's{H1} house{H1004}, yet wherefore hast thou stolen{H1589}{(H8804)} my gods{H430}?
And now though thou wetest thi waye because thou logest after thi fathers house yet wherfore hast thou stollen my goddes?
And for so moch then as thou woldest nedes departe, and longedest sore after yi fathers house, why hast thou stollen away my goddes?
Nowe though thou wentest thy way, because thou greatly longedst after thy fathers house, yet wherefore hast thou stollen my gods?
And nowe though thou wouldest nedes be gone away, because thou sore longest after thy fathers house, yet wherfore hast thou stollen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
Now, you want to be gone, because you sore longed after your father's house, but why have you stolen my gods?"
`And now, thou hast certainly gone, because thou hast been very desirous for the house of thy father; why hast thou stolen my gods?'
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
And now, it seems, you are going because your heart's desire is for your father's house; but why have you taken my gods?
Now, you want to be gone, because you greatly longed for your father's house, but why have you stolen my gods?"
Now I understand that you have gone away because you longed desperately for your father’s house. Yet why did you steal my gods?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd; jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.
32 Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve: for våre brødre, finn det du har hos meg, som er ditt, og ta det. Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Og Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34 Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal, og satt seg på dem. Og Laban følte seg fram i hele teltet, men fant dem ikke.
35 Og hun sa til sin far: La ikke min herre bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er kvinnemånedene på meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
36 Da ble Jakob sint og skjelte ut Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, at du har jaget meg heftig etter?
37 Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
25 Og Laban nådde igjen Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt på fjellet, og Laban med sine brødre slo leir på fjellet Gilead.
26 Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, siden du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd?
27 Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg unna, og fortalte meg ikke, så jeg kunne ha sendt deg bort med jubel og sang, med tamburiner og harper?
28 Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og mine døtre. Nå har du gjort noe uklokt.
29 Jeg har makt til å gjøre dere ondt; men deres fars Gud talte til meg i går natt og sa: Vokt deg så du ikke taler noe godt eller ondt til Jakob.
18 og førte bort alt sitt kveg og alle sine eiendeler han hadde samlet, kveg som han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19 Nå hadde Laban dratt for å klippe sine sauer, og Rakel stjal husgudene som tilhørte hennes far.
20 Og Jakob rømte uvitende for Laban, arameeren, for han fortalte ham ikke at han flyktet.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, da hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeides slit, og refset deg i går natt.
43 Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
1 Og han hørte Laban sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.
2 Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.
13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mine egne steder og til mitt land.»
26 Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.»
27 Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Han sa: «Bestem din lønn for meg, og jeg vil gi den.»
29 Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
30 For du hadde lite før jeg kom, men det har vokst til en stor mengde; og Herren har velsignet deg hvorhen jeg har vendt meg. Nå vil jeg også sørge for mitt eget hus.»
16 For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
15 Da sa Laban til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du tjene meg uten lønn? Si meg, hva ønsker du som lønn?
9 Slik har Gud tatt deres fars kveg og gitt dem til meg.
5 og sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt, at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
9 Jakob sa: Gud til min far Abraham, og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
45 Til din brors vrede vender seg fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da vil jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
22 Og det ble fortalt Laban på den tredje dagen at Jakob hadde flyktet.