1 Mosebok 32:29
Jakob spurte ham: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Han svarte: Hvorfor spør du etter mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte ham: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Han svarte: Hvorfor spør du etter mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: Si meg ditt navn! Men mannen svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Mannen sa: 'Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.
Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
Han sa: «Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
Then the man said, 'Your name will no longer be Jacob, but Israel, because you have struggled with God and with men and have prevailed.'
Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Og Jakob spurgte og sagde: Kjære, kundgjør mig dit Navn; og han sagde: Hvi spørger du om mit Navn? og han velsignede ham der.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jakob spurte: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray, your name. And he said, Why is it that you ask about my name? And he blessed him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.
Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
And Jacob{H3290} asked{H7592} him, and said,{H559} Tell{H5046} me, I pray thee, thy name.{H8034} And he said,{H559} Wherefore is it{H2088} that thou dost ask{H7592} after my name?{H8034} And he blessed{H1288} him there.
And Jacob{H3290} asked{H7592}{(H8799)} him, and said{H559}{(H8799)}, Tell{H5046}{(H8685)} me, I pray thee, thy name{H8034}. And he said{H559}{(H8799)}, Wherefore is it{H2088} that thou dost ask{H7592}{(H8799)} after my name{H8034}? And he blessed{H1288}{(H8762)} him there.
And Iacob asked him sainge tell me thi name. And he sayde wherfore dost thou aske after my name? and he blessed him there.
And Iacob axed him, & sayde: Tell me, what is yi name? But he sayde: Why axest thou what my name is? And he blessed him there.
Then Iaakob demaded, saying, Tell me, I pray thee, thy name; he said, Wherefore now doest thou aske my name? & he blessed him there
And Iacob asked him, saying: tell me thy name. And he sayde: wherefore doest thou aske after my name? And he blessed hym there.
And Jacob asked [him], and said, Tell [me], I pray thee, thy name. And he said, Wherefore [is] it [that] thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jacob asked him, "Please tell me your name." He said, "Why is it that you ask what my name is?" He blessed him there.
And Jacob asketh, and saith, `Declare, I pray thee, thy name;' and he saith, `Why `is' this, thou askest for My name?' and He blesseth him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Then Jacob said, What is your name? And he said, What is my name to you? Then he gave him a blessing.
Jacob asked him, "Please tell me your name." He said, "Why is it that you ask what my name is?" He blessed him there.
Then Jacob asked,“Please tell me your name.”“Why do you ask my name?” the man replied. Then he blessed Jacob there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
25 Da han så at han ikke hadde overtaket, rørte han ved hoften på Jakobs lår, så hoften ble forstuet mens han kjempet med ham.
26 Da sa han: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
27 Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
28 Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.
30 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
31 Solen steg over ham da han krysset Pniel, og han haltet på hoften.
9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israelskal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
35 Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
36 Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
10 Men Jakob svarte, Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra min hånd; for jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds eget ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
11 Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.
18 Herrens engel sa til ham: «Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.»
9 Jakob sa: Gud til min far Abraham, og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
31 Han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte din flokk.»
2 Gud talte til Israel i nattens syner og sa: «Jakob, Jakob.» Og han svarte: «Her er jeg.»
17 Han befalte den fremste: Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du? Og hvor skal du? Og hvem tilhører disse foran deg?
8 Esau spurte, Hva betyr hele denne flokken som jeg møtte? Jakob svarte, For å finne velvilje i din øyne, min herre.
32 Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far. Han følte på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23 Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24 Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.
29 Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
3 Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,
20 Og dere skal si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil formilde ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se ham ansikt til ansikt; kanskje vil han akseptere meg.
11 Og Guds engel sa til meg i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Her er jeg.
4 Jakob sa til dem: Mine brødre, hvor kommer dere fra? Og de sa: Vi er fra Haran.
5 Han spurte dem: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? Og de sa: Vi kjenner ham.
15 Esau sa, La meg da etterlate noen av mine folk hos deg. Jakob svarte, Hvorfor skulle det være nødvendig? La meg finne nåde i din øyne, min herre.
16 Og Jakob våknet av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden.
2 Og Jakob sa da han så dem: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
19 Og han kalte stedet Betel. Men tidligere hadde byen hatt navnet Luz.
29 Jeg har makt til å gjøre dere ondt; men deres fars Gud talte til meg i går natt og sa: Vokt deg så du ikke taler noe godt eller ondt til Jakob.
4 Og han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere med deg, så du kan arve landet der du er en fremmed, som Gud ga til Abraham.