1 Mosebok 45:24
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro; og han sa til dem: Se til at dere ikke krangler på veien.
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro; og han sa til dem: Se til at dere ikke krangler på veien.
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: Se til at dere ikke kommer i krangel på veien.
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Krangle ikke på veien!»
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Ikke krangle på veien.»
Så sendte han sine brødre av sted, og da de dro, sa han: 'Vær ikke bekymret underveis.'
Så sendte han sine brødre avsted, og de dro; og han sa til dem: Se til at dere ikke krangler på veien!
Så sendte han sine brødre bort, og de dro; og han sa til dem: «Pass på at dere ikke faller ut underveis.»
Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: Krangle ikke på veien.
Så sendte han brødrene av sted og sa til dem: "Ikke krangle på veien."
Så sendte han sine brødre av sted, og de dro: Og han sa til dem: Pass på at dere ikke krangler på veien.
Han lot sine brødre dra, og han sa til dem: «Pass på at dere ikke snubler på veien.»
Så sendte han sine brødre av sted, og de dro: Og han sa til dem: Pass på at dere ikke krangler på veien.
Han sendte sine brødre av sted og sa til dem: «Krangle ikke på veien.»
Then Joseph sent his brothers away, and as they left, he said to them, 'Do not quarrel on the way.'
Så sendte han sine brødre av sted, og da de dro, sa han til dem: 'Bli ikke sinte på veien.'
Og han lod sine Brødre fare, og de gik; og han sagde til dem: Kives ikke paa Veien.
So he sent his brethren away, and they departed: and he said unto them, See that ye fall not out by the way.
Så sendte han sine brødre av sted, og de dro. Og han sa til dem: «Se til at dere ikke krangler på veien.»
So he sent his brothers away, and they departed; and he said to them, See that you do not quarrel on the way.
So he sent his brethren away, and they departed: and he said unto them, See that ye fall not out by the way.
Han sendte brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: "Se til at dere ikke krangler på veien."
Så sendte han sine brødre av sted, og da de dro, sa han til dem: 'Bli ikke sinte på veien.'
Så sendte han brødrene sine av sted og sa til dem: Se til at dere ikke krangler på veien.
So sent he his brethern awaye and they departed. And he sayde vnto them: se that ye fall nor out by the waye.
So he sent awaye his brethren, and sayde vnto them: Stryue not by the waye.
So sent he his brethren away, and they departed: and he sayde vnto them, Fall not out by the way.
So sent he his brethren away, and they departed: and he sayd vnto them, see that ye fall to no stryfe on the way.
So he sent his brethren away, and they departed: and he said unto them, See that ye fall not out by the way.
So he sent his brothers away, and they departed. He said to them, "See that you don't quarrel on the way."
And he sendeth his brethren away, and they go; and he saith unto them, `Be not angry in the way.'
So he sent his brethren away, and they departed: and he said unto them, See that ye fall not out by the way.
And he sent his brothers on their way, and said to them, See that you have no argument on the road.
So he sent his brothers away, and they departed. He said to them, "See that you don't quarrel on the way."
Then he sent his brothers on their way and they left. He said to them,“As you travel don’t be overcome with fear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, sin far.
17Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik gjør dere: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
23Til sin far sendte han også ti esler lastet med de gode tingene fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og proviant for hans far på veien.
3Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
4Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med sine brødre, for han sa: Kanskje kan det hende ham en ulykke.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.
14Han sa til ham: Gå nå, se om det står bra til med dine brødre og bra til med småfeet, og kom og fortell meg det. Så sendte han ham ut fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.
23Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.
25Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.
17Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte at de sa: La oss dra til Dotan. Josef dro etter sine brødre og fant dem i Dotan.
18De så ham på lang avstand, og før han kom nær dem, planla de å drepe ham.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
4Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke lar ham dra, går vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
13Fortell faren min om all min ære i Egypt, og om alt dere har sett, og skynd dere og bring faren min hit.
33Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
29Da de kom tilbake til Jakob deres far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
16Han overlot dem til sine tjenere, flokk for flokk, og sa til dem: Gå i forveien med det, og legg et mellomrom mellom hver flokk.
9Skynd dere og dra opp til faren min, og si til ham: Slik sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke.
12Hans brødre dro for å gjete sin fars småfe i Sikem.
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og snakket strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Om det skjer ham en ulykke på den veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned til dødsriket.
16De sendte bud til Josef og sa: Din far gav ord før han døde, og sa:
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
5Men nå må dere ikke sørge eller være sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.
1Da kunne ikke Josef lenger holde seg foran alle som sto rundt ham; han ropte: La alle gå ut fra meg. Så var det ingen med ham da Josef gav seg til kjenne for brødrene sine.
1Nå så Jakob at det var korn i Egypt, og Jakob sa til sønnene sine: Hvorfor sitter dere bare og ser på hverandre?
21Israels sønner gjorde som han sa; og Josef ga dem vogner etter faraos befaling, og ga dem forsyninger til veien.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mine egne steder og til mitt land.»
25Så befalte Josef om å fylle deres sekker med korn og å legge hver manns penger tilbake i hans sekk og gi dem proviant til reisen. Og slik ble det gjort for dem.
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
45Til din brors vrede vender seg fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da vil jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
20Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.
56Han sa til dem: Hindr meg ikke, siden Herren har gjort min vei vellykket. Send meg av sted så jeg kan dra til min herre.