1 Mosebok 45:28
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå; jeg vil dra ned og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå; jeg vil dra ned og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. La meg dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: «Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: 'Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.'
Israel sa: Det er nok; min sønn Josef lever ennå; jeg vil gå og se ham før jeg dør.
Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn lever fortsatt: jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Israel sa: Det er mer enn nok; Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg vil dra for å se ham før jeg dør.
Da sa Israel: "Det er nok! Josef, sønnen min, lever fortsatt. Jeg må dra og se ham før jeg dør."
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Nok er nok, min sønn Josef lever fortsatt. Før jeg dør, vil jeg dra og se ham.»
Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Then Israel said, 'I am convinced! My son Joseph is still alive! I will go and see him before I die.'
Israel sa: 'Det er nok, min sønn Josef lever ennå! Jeg må dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sagde: Det er meget, Joseph, min Søn, lever endnu; jeg vil fare hen og see ham, før jeg døer.
And Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
Og Israel sa: «Det er nok; Josef, min sønn, lever enda. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
And Israel said, It is enough; Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die.
And Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
Israel sa: "Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør."
Og Israel sa: 'Det er nok! Josef, min sønn, lever enda; jeg vil dra og se ham før jeg dør.'
Og Israel sa: Det er nok; min sønn Joseph lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
And Israel sayde. I haue ynough yf Ioseph my sonne be yet alyue: I will goo and se him yer that I dye.
& he sayde: I haue ynough, that my sonne Ioseph is yet a liue I wil go, and se him, before I dye.
And Israel sayde, I haue inough: Ioseph my sonne is yet aliue: I wil go and see him yer I die.
And Israel saide: I haue inough, that Ioseph my sonne is yet alyue: I will go, and see him, yer that I dye.
And Israel said, [It is] enough; Joseph my son [is] yet alive: I will go and see him before I die.
Israel said, "It is enough. Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die."
and Israel saith, `Enough! Joseph my son `is' yet alive; I go and see him before I die.'
and Israel said, It is enough; Joseph my son is yet alive: I will go and see him before I die.
And Israel said, It is enough: Joseph my son is still living; I will go and see him before my death.
Israel said, "It is enough. Joseph my son is still alive. I will go and see him before I die."
Then Israel said,“Enough! My son Joseph is still alive! I will go and see him before I die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.
29Josef gjorde sin vogn klar og reiste for å møte sin far Israel i Gosjen. Da han traff ham, falt han om halsen hans og gråt lenge.
30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
25De dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, sin far.
26De fortalte ham: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Men hjertet hans sviktet, for han trodde dem ikke.
27De fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene Josef hadde sendt for å hente ham, våknet hans far Jakobs ånd.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1Og det skjedde etter disse hendelsene at noen sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Og noen fortalte Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.
8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
10Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
24Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.
9Skynd dere og dra opp til faren min, og si til ham: Slik sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
28Jakob levde i Egypts land i sytten år, så Jakobs dager, årene av hans liv, ble hundre og førti-sju år.
29Da tiden nærmet seg for Israel til å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg din hånd under mitt lår, og gjør mot meg noe godt og sant; begrav meg ikke i Egypt.
30Men når jeg hviler med mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Og han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
4Jeg vil gå med deg til Egypt og jeg vil også bringe deg tilbake igjen, og Josef skal lukke dine øyne.»
27Han spurte dem om deres velvære og sa: Er deres far, den gamle mannen dere snakket om, frisk? Lever han fortsatt?
14Etter å ha begravet sin far vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
17Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik gjør dere: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
3Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
1Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
16De sendte bud til Josef og sa: Din far gav ord før han døde, og sa:
8Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
15Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
13Fortell faren min om all min ære i Egypt, og om alt dere har sett, og skynd dere og bring faren min hit.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mine egne steder og til mitt land.»
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.