1 Mosebok 50:11
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger bortom Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger bortom Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da kanaaneerne, landets innbyggere, så sorgen ved Goren-Haatad, sa de: "Dette er en stor sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mitsraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Og da kananeerne i landet så sorgen på treskeplassen, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor fikk stedet navnet Abel-misraim, på den andre siden av Jordan.
Da kanaanittene som bodde i landet så sørgen ved Goren-Haatad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
Da de innfødte i landet, kanaaneerne, så sørgen på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en tung sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Mitzraim, som ligger på andre siden av Jordan.
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeslette, sa de: «Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor ble stedet kalt Abelmizraim, det som ligger på den andre siden av Jordan.»
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da de som bodde i Kanaans land så sørgehøytiden på Goren-Atad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Avel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
When the Canaanite inhabitants of the land saw the mourning at the threshing floor of Atad, they said, 'This is a deep mourning for the Egyptians.' Therefore, the place was named Abel Mizraim, which is near the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kananittene, så sørgehøytiden ved Goren-Atad, sa de: 'Dette er en alvorlig sørg i Egypt.' Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er på den andre siden av Jordan.
Og Cananiten, som boede i Landet, saae den Sorg ved den Lade Atad, og, de sagde: Denne er en svar Sorg for Ægypterne; derfor kaldte man det (Steds) Navn: Ægypternes Sorg; det er paa hiin Side Jordanen.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond Jordan.
Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgen ved Gorens treskeplass, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger forbi Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians, therefore the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which is beyond Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor ble stedet kalt 'Egypternes sorg', og det ligger på andre siden av Jordan.
Da folkene i landet, kanaanittene, ved kornlåven Atad så deres sorg, sa de: Stor er egypternes sorg. Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, på den andre siden av Jordan.
And when the inhabitants{H3427} of the land,{H776} the Canaanites,{H3669} saw{H7200} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad,{H329} they said,{H559} This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians:{H4714} wherefore the name of it{H8034} was called{H7121} Abel-mizraim,{H67} which is beyond{H5676} the Jordan.{H3383}
And when the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}, the Canaanites{H3669}, saw{H7200}{(H8799)} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad{H329}, they said{H559}{(H8799)}, This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians{H4714}: wherefore the name of it{H8034} was called{H7121}{(H8804)} Abelmizraim{H67}, which is beyond{H5676} Jordan{H3383}.
When the enhabiters of the lande the Cananytes sawe the moornynge in ye felde of Atad they saide: this is a greate moornynge which the Egiptians make. Wherfore ye name of the place is called Abel mizraim which place lyeth beyonde Iordane.
And wha the people in the lande (the Cananites) sawe the mournynge in the playne of Atad, they sayde: The Egipcias make there greate lametacion. Therfore is the place called: The lamentacion of the Egipcians, which lyeth beyonde Iordane.
And when the Canaanites the inhabitants of the lande sawe the mourning in Goren Atad, they sayde, This is a great mourning vnto the Egyptians: wherefore the name thereof was called Abel Mizraim, which is beyond Iorden.
And when the inhabiters of the lande euen the Chananites, sawe the mournyng in the corne floore of Atad, they sayde: This is a great mournyng vnto the Egyptians. Wherefore the name of the place is called, The mournyng of the Egyptians, & it is beyond Iordane.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This [is] a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which [is] beyond Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
and the inhabitant of the land, the Canaanite, see the mourning in the threshing-floor of Atad, and say, `A grievous mourning `is' this to the Egyptians;' therefore hath `one' called its name `The mourning of the Egyptians,' which `is' beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the people of the land, the people of Canaan, at the grain-floor of Atad, saw their grief, they said, Great is the grief of the Egyptians: so the place was named Abel-mizraim, on the other side of Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
When the Canaanites who lived in the land saw them mourning at the threshing floor of Atad, they said,“This is a very sad occasion for the Egyptians.” That is why its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypts land,
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.
9 Med ham dro også vogner og ryttere; en meget stor flokk.
10 De kom til treskeplassen ved Atad, som ligger bortom Jordan, og der holdt de en stor og heftig klage, og han sørget over sin far i sju dager.
12 Sønnene gjorde med ham slik som han hadde befalt dem.
13 Hans sønner fraktet ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Machpelahs mark, som Abraham hadde kjøpt med åkeren, til gravsted fra hittitten Efron, foran Mamre.
14 Etter å ha begravet sin far vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
1 Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2 Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.
3 Det tok førti dager, for så lang tid går det med til balsameringen. Egypterne gråt for ham i sytti dager.
4 Da dagene med sorg var over, talte Josef til Faraos hus og sa: Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, så bring dette videre til Farao:
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
30 Er de ikke bortenfor Jordan, bak veien som går ned til solnedgangen, i Kanaans land, der kanaaneerne bor i Arabah, rett overfor Gilgal, ved eikene ved Moreh?
34 Jakob rev sine klær, bandt sekkelerret om livet, og sørget over sin sønn i mange dager.
35 Alle hans sønner og døtre reiste seg for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste, og han sa: Jeg vil gå ned til min sønn i dødsriket, sørgende. Hans far gråt over ham.
49 Og de slo leir ved Jordan, fra Bet-Jeshimot helt til Abel-Sjittim på Moabs sletter.
7 Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
11 Den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadadrimmon i Megiddons dal.
52 Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg har lidd.
5 Alle Jakob etterkommere utgjorde sytti sjeler. Josef var allerede i Egypt.
47 Laban kalte den Jegar-sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
22 Og deres far Efraim sørget mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
18 og den passerte til siden som ligger overfor Araba nordover, og gikk ned til Araba;
15 Og Jakob dro ned til Egypt, hvor han døde, han og våre fedre.
25 De dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, sin far.
18 De bodde fra Havila til Sur, som ligger øst for Egypt, mot Assyria. Han slo seg ned mot alle sine slektninger.
26 Så døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Og loddet for Josefs etterkommere gikk fra Jordanelven ved Jeriko, ved vannene i Jeriko i øst, til ørkenen, og steg opp fra Jeriko gjennom fjellbygdene til Betel.