Hebreerne 12:17
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.
For dere vet at også etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet hvordan at senere, da han ville arve velsignelsen, ble han avvist; for han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv etterpå, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke noen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at selv senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at senere, når han ville arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den omhyggelig med tårer.
For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected. He found no opportunity for repentance, even though he sought it with tears.
For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
Thi I vide, at han og derefter, der han vilde arve Velsignelsen, blev forskudt. Thi han erholdt ingen Forandring i Beslutningen, alligevel han søgte efter den med Graad.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
For you know that afterward, when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for repentance, though he sought it diligently with tears.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.
For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.
Dere vet jo at selv når han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ingen mulighet til endring, selv om han søkte det med tårer.
For{G1063} ye know{G2467} that{G3754} even{G2532} when he afterward{G3347} desired{G2309} to inherit{G2816} the blessing,{G2129} he was rejected;{G593} for{G1063} he found{G2147} no{G3756} place{G5117} for a change of mind{G3341} [in his father], though{G2539} he sought{G1567} it{G846} diligently{G1567} with{G3326} tears.{G1144}
For{G1063} ye know{G2467}{(G5759)} how{G3754} that afterward{G2532}{G3347}, when he would{G2309}{(G5723)} have inherited{G2816}{(G5658)} the blessing{G2129}, he was rejected{G593}{(G5681)}: for{G1063} he found{G2147}{(G5627)} no{G3756} place{G5117} of repentance{G3341}, though{G2539} he sought{G1567} it{G846} carefully{G1567}{(G5660)} with{G3326} tears{G1144}.
Ye knowe how that afterwarde when he wolde have inherited the blessinge he was put by and he foude no meanes to come therby agayne: no though he desyred it with teares.
For ye knowe, how that afterwarde whan he wolde haue inhereted the blessynge, he was put by: for he foude no place of repetaunce, though he desyred (ye blessynge) with teares.
For ye knowe howe that afterwarde also when he woulde haue inherited the blessing, he was reiected: for he founde no place to repentance, though he sought that blessing with teares.
For ye knowe, howe that afterwarde when he woulde haue inherited the blessyng, he was reprobated: For he founde no place of repentaunce, though he sought it with teares.
For ye know how that afterward, when he would have inherited the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance, though he sought it carefully with tears.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
for ye know that also afterwards, wishing to inherit the blessing, he was disapproved of, for a place of reformation he found not, though with tears having sought it.
For ye know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected; for he found no place for a change of mind [in his father], though he sought it diligently with tears.
For you have knowledge that even long after, when he was desiring the blessing for his heritage, he was turned away, though he made his request frequently and with weeping; because the past might not be changed.
For you know that even when he afterward desired to inherit the blessing, he was rejected, for he found no place for a change of mind though he sought it diligently with tears.
For you know that later when he wanted to inherit the blessing, he was rejected, for he found no opportunity for repentance, although he sought the blessing with tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Pass nøye på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitterrot spirer frem og volder skade, og at mange blir besmittet av den.
16 Pass på at ingen er usedelig, eller verdslig som Esau, som for et enkelt måltid solgte sin førstefødselsrett.
38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
33 Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, brast han ut i et kraftig og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, ja, meg også, min far.
35 Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
36 Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
18 For dere er ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brant i ild, ikke til svarthet, mørke og storm,
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg er nær. Da vil jeg drepe min bror Jakob.
6 Hvordan er Esaus skjulte skatter blitt avslørt! Hvordan er hans hemmeligheter blitt oppsøkt!
29 hvor mye strengere straff, tror dere, vil han bli funnet verdig til, som har trampet Guds Sønn under fot og har ansett paktsblodet som han ble helliget med, som noe vanhellig, og har krenket nådens Ånd?
32 Esau sa: «Se, jeg holder på å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?»
33 Jakob sa: «Sverg til meg først.» Han sverget til ham, og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34 Jakob gav Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk. Slik foraktet Esau førstefødselsretten sin.
4 Dere har ennå ikke motstått synden inntil blodet.
5 Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner, Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.
7 Han som i sitt jordiske liv bød bønner og inderlige anmodninger med høy rop og tårer til ham som kunne redde ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin gudfryktige frykt.
6 og så har falt fra, er det umulig å forny dem igjen til omvendelse, da de korsfester Guds Sønn på nytt for seg selv og utsetter ham for spott.
35 De var en hjertesorg for Isak og Rebekka.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
7 For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en ny.
5 Men med ditt harde og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv på vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
26 For om vi synder med vilje etter å ha mottatt sannhetens kunnskap, er det ikke lenger noe offer for synder,
26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til belønningen.
12 Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham, og jeg vil bringe en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.
13 Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
6 Da det derfor fortsatt er noen som skal komme inn til den, og de som først fikk god nyhet forkynt, ikke klarte å komme inn på grunn av ulydighet,
7 Det er for tukt dere holder ut; Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som ikke blir tukted av sin far?
4 Esau løp mot ham, omfavnet ham, falt om hans hals, kysset ham, og de gråt.
10 Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avslørt hans skjulte steder, og han skal ikke være i stand til å skjule seg selv: hans etterkommere er ødelagt, og hans brødre og hans naboer; og han er ikke.
23 Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
17 Ved tro ofret Abraham, da han ble satt på prøve, Isak; han som hadde mottatt løftene, ofret sin eneste sønn,
12 ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
13 Slik det er skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
8 Og Esau skjønte at Kanaans døtre ikke var til glede for hans far Isak.
22 Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Herren om kanskje ditt hjertes tanke kan få tilgivelse.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
6 Nå så Esau at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham av sted til Paddan-Aram, for å finne seg en kone der. Og at han ved velsignelsen hadde pålagt ham og sagt: Du skal ikke ta en kone blant datterene til Kanaan.
17 Derfor, da Gud ønsket å vise de arvingene av løftet hvor uforanderlig hans råd er, stadfestet han det med en ed,