Hosea 1:10
Likevel skal antallet av Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det bli sagt til dem: Dere er den levende Guds barn.
Likevel skal antallet av Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det bli sagt til dem: Dere er den levende Guds barn.
Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
Likevel skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan telles; og det skal skje at i det sted som ble sagt til dem: 'Dere er ikke mine folk', vil det bli sagt til dem: 'Dere er Guds levende sønner.'
Men antallet av Israels barn skal bli som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'Den levende Guds barn.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Men Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det i stedet sies: 'Dere er den levende Guds barn.'
Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Og Israels Børns Tal skal være som Sand hos Havet, som ikke kan maales og ei tælles; og det skal skee, paa det Sted, hvor man maatte sige til dem: I ere ikke mit Folk, (der skal) man sige til dem: (I ere) den levende Guds Børn.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.
Likevel skal Israels barn være som sanden ved sjøen, som ikke kan måles eller telles. Det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that in the place where it was said to them, You are not My people, there it shall be said to them, You are the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people, there it shall be said unto them, Ye are the sons of the living God.
Likevel skal antallet av Israels barn bli som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' skal de kalles 'den levende Guds sønner.'
Likevel skal antallet av Israelsbarn være som sanden på stranden, som ikke kan måles eller telles. På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
Men enda skal antallet av Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem, Dere er den levende Guds barn.
Yet the number{H4557} of the children{H1121} of Israel{H3478} shall be as the sand{H2344} of the sea,{H3220} which cannot be measured{H4058} nor numbered;{H5608} and it shall come to pass that, in the place{H4725} where it was said{H559} unto them, Ye are not my people,{H5971} it shall be said{H559} unto them, [Ye are] the sons{H1121} of the living{H2416} God.{H410}
Yet the number{H4557} of the children{H1121} of Israel{H3478} shall be as the sand{H2344} of the sea{H3220}, which cannot be measured{H4058}{(H8735)} nor numbered{H5608}{(H8735)}; and it shall come to pass, that in the place{H4725} where it was said{H559}{(H8735)} unto them, Ye are not my people{H5971}, there it shall be said{H559}{(H8735)} unto them, Ye are the sons{H1121} of the living{H2416} God{H410}.
And though the nombre of the children of Israel be as the sonde of the see, which can nether be measured ner tolde: Yet in the place where it is sayde vnto them, ye be not my people: euen there shall it be thus reported of them: they be ye childre of the lyuynge God.
Yet the nomber of the children of Israel shall be as the sande of the sea, which can not be measured nor tolde: and in the place where it was saide vnto them, Yee are not my people, it shall be saide vnto them, Yee are the sonnes of the liuing God.
Yet the number of the chyldren of Israel shalbe as the sand of the sea, which can neither be measured nor tolde: and in the place where it was sayde vnto them, Ye are not my people: it shall be saide vnto them, Ye are the chyldren of the liuing God.
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass, [that] in the place where it was said unto them, Ye [are] not my people, [there] it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can't be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'sons of the living God.'
and the number of the sons of Israel hath been as the sand of the sea, that is not measured nor numbered, and it hath come to pass in the place where it is said to them, Ye `are' not My people, it is said to them, Sons of the Living God;
Yet the number of the children of Israel shall be as the sand of the sea, which cannot be measured nor numbered; and it shall come to pass that, in the place where it was said unto them, Ye are not my people, it shall be said unto them, [Ye are] the sons of the living God.
But still the number of the children of Israel will be like the sand of the sea, which may not be measured or numbered; and in place of its being said to them, You are not my people, it will be said to them, You are the sons of the living God
Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can't be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, 'You are not my people,' they will be called 'sons of the living God.'
The Restoration of Israel(2:1) However, in the future the number of the people of Israel will be like the sand of the sea which can be neither measured nor numbered. Although it was said to them,“You are not my people,” it will be said to them,“You are children of the living God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Som han sier også i Hosea: Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og henne elsket, som ikke var elsket.
26 Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn.
27 Og Jesaja roper om Israel: Om antallet av Israels barn var som havets sand, er det bare en rest som skal bli frelst.
8 Nå, da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid og fødte en sønn.
9 Og Herren sa: Kall ham Lo-Ammi; for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
11 Og Judas barn og Israels barn skal bli samlet sammen, og de skal utpeke seg en leder, og de skal dra opp fra landet; for stor skal Jisreels dag være.
23 Jeg vil så henne for meg i landet, og jeg vil vise nåde mot den som ikke hadde fått nåde. Jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk; og de skal svare: Du er min Gud.
1 På den tiden, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.
6 Jeg vil styrke Judas hus, og jeg vil frelse Josefs hus, og jeg vil bringe dem tilbake; for jeg har barmhjertighet med dem; og de skal være som om jeg ikke hadde kastet dem bort: for jeg er Jehova deres Gud, og jeg vil høre dem.
7 Og de av Efraim skal være som en mektig mann, og deres hjerte skal glede seg som av vin; ja, deres barn skal se det, og glede seg; deres hjerte skal fryde seg i Jehova.
8 Jeg skal plystre for dem, og samle dem; for jeg har løskjøpt dem; og de skal øke som de har økt.
9 Jeg vil så dem blant folkene; og de skal huske meg i fjerne land; de skal leve med sine barn, og skal vende tilbake.
10 Jeg vil også føre dem tilbake fra Egypts land, og samle dem fra Assyria; og jeg vil bringe dem til Gilead og Libanon, og det skal ikke finnes plass for dem.
6 Men det er ikke som om Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel er Israel,
7 og ikke alle er barn fordi de er Abrahams ætt, men: I Isak skal din ætt kalles.
8 Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
21 En rest skal vende tilbake, Ja, Jakobs rest, til den sterke Gud.
22 For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal kun en rest av dem vende tilbake: en ødeleggelse er besluttet, fylt av rettferdighet.
18 I de dager skal Judas hus vandre med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt til deres fedre i arv.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.
10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
12 Du sa jo: Jeg skal gjøre vel mot deg, og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
1 For Herren vil vise medlidenhet med Jakob og igjen velge Israel, og sette dem i deres eget land. Den fremmede skal knytte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og kunngjør det på de fjerne øyene, og si: Han som spredte Israel vil samle ham og vokte ham som en hyrde vokter sin flokk.
38 Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
11 Slik skal ikke Israels hus gå vill bort fra meg lenger eller gjøre seg selv urene med alle sine overtredelser, men de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
12 så de kan eie resten av Edom og alle nasjonene som er kalt ved mitt navn, sier Herren som gjør dette.
22 Og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisreel; for om kort tid vil jeg hevne blodet i Jisreel på Jehus hus, og jeg vil gjøre ende på riket til Israels hus.
5 Og det skal skje på den dagen at jeg vil bryte Israels bue i Jisreels dal.
6 Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
10 Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere som stjernene på himmelen i mengde.
9 Deres slekt skal være kjent blant nasjonene, og deres etterkommere blant folkene; alle som ser dem skal erkjenne at de er en slekt velsignet av Herren.
10 og jeg vil gjøre mennesker tallrike på dere, hele Israels hus, ja hele det; og byene skal bli bebodd, og ødemarkene skal bygges opp;
21 Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil ta Israels barn fra folkene der de har dratt, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
22 Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to nasjoner, og de skal ikke lenger være delt i to riker.
19 Og fra dem skal takksigelser og de glades røst komme: Jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke være få; jeg vil gjøre dem ærefulle, og de skal ikke være små.
15 Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
17 slik at resten av menneskene kan søke Herren, ja, alle hedninger over hvem mitt navn er nevnt,
1 Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
12 Jeg vil helt sikkert samle deg, Jakob, hele deg; jeg vil helt sikkert samle resten av Israel; jeg vil samle dem som sauene i Bozra, som en flokk midt i deres beitemark; de vil lage stor støy på grunn av den store mengden mennesker.
7 Er dere ikke som kusjene for meg, Israels barn? sier Herren. Har jeg ikke ført Israel opp fra Egyptens land, filisterne fra Kaftor og syrerne fra Kir?
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut fra Egypt.
18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er tegn og undere i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.
26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
27 Og dere skal vite at jeg er midt blant Israel, og at jeg er Jehova deres Gud, og ingen andre; og mitt folk skal aldri bli til skamme.
17 Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant folkene.
25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på nasjonene, da skal de bo på sitt eget land som jeg ga til min tjener Jakob.
11 Mange folkeslag skal slutte seg til Herren på den dagen og skal være mitt folk; og jeg vil bo i din midte, og du skal vite at hærskarenes Herre har sendt meg til deg.
22 Likesom himmelens hær ikke kan telles, heller ikke havets sand måles, slik vil jeg mangfoldiggjøre Davids ætt, min tjener, og levittene som tjener meg.