Romerbrevet 11:1
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Det må være umulig! For jeg er også en israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamin.
Så sier jeg, har Gud forkastet sitt folk? Aldeles ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams etterkommere, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Derfor sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Så sier jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Nei, absolutt ikke. For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
So I ask, did God reject His people? Certainly not! For I too am an Israelite, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.
Så spør jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
Derfor siger jeg: Mon Gud haver forskudt sit Folk? Det være langt fra! — thi jeg er og en Israelit, af Abrahams Afkom, af Benjamins Stamme. —
I say then, Hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme.
I say then, Has God cast away His people? Certainly not. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
I say then, Hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Spør jeg da, har Gud forkastet sitt folk? Aldri i livet! For jeg er også en israelitt, en etterkommer av Abraham, av Benjamins stamme.
Så jeg spør: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Så jeg sier: Har Gud forkastet sitt folk? La det ikke være noen slik tanke. For jeg er av Israel, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
I say{G3004} then,{G3361} Did{G683} God{G2316} cast off{G683} his{G846} people?{G3361} God forbid.{G1096} For{G1063} I{G1473} also{G2532} am{G1510} an Israelite,{G2475} of{G1537} the seed{G4690} of Abraham,{G11} of the tribe{G5443} of Benjamin.{G958}
I say{G3004}{(G5719)} then{G3767},{G3361} Hath{G683} God{G2316} cast away{G683}{(G5662)} his{G846} people{G2992}? God forbid{G3361}{G1096}{(G5636)}. For{G1063} I{G1473} also{G2532} am{G1510}{(G5748)} an Israelite{G2475}, of{G1537} the seed{G4690} of Abraham{G11}, of the tribe{G5443} of Benjamin{G958}.
I saye then: hath god cast awaye his people? God forbyd. For even I verely am an Israelite of the seed of Abraha and of ye tribe of Beniamin
I saye then: Hath God thrust out his people? God forbyd: for I also am an Israelite, of the sede of Abraham out of the trybe of Ben Iamin.
I Demaund then, Hath God cast away his people? God forbid: for I also am an Israelite, of the seede of Abraham, of the tribe of Beniamin.
I say then, hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seede of Abraham, of the tribe of Beniamin,
¶ I say then, Hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, [of] the tribe of Benjamin.
I ask then, Did God reject his people? May it never be! For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
I say, then, Did God cast away His people? let it not be! for I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin:
I say then, Did God cast off his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
So I say, Has God put his people on one side? Let there be no such thought. For I am of Israel, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
I ask then, did God reject his people? May it never be! For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Israel’s Rejection not Complete nor Final So I ask, God has not rejected his people, has he? Absolutely not! For I too am an Israelite, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han ber til Gud mot Israel:
3 For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet og skilt fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.
4 De er israelitter; deres er barnekåret, herligheten, pakkene, lovens givelse, gudstjenesten og løftene;
5 deres er fedrene, og fra dem kommer Kristus i kjødet, han som er over alt, Gud velsignet i evighet. Amen.
6 Men det er ikke som om Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel er Israel,
7 og ikke alle er barn fordi de er Abrahams ætt, men: I Isak skal din ætt kalles.
8 Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
11 Jeg sier da: Snublet de for å falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.
12 Og dersom deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer skal deres fylde bli?
13 Jeg taler til dere hedninger. Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
14 om jeg kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod, og frelse noen av dem.
15 For hvis deres forkastelse fører til verdens forlikelse, hva vil deres antakelse bli, om ikke liv fra de døde?
1 Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
19 Du vil si: Greiner ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20 Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
21 For hvis Gud ikke sparte de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
22 Se derfor Guds godhet og strenghet: Strenghet mot dem som falt, men Guds godhet mot deg, dersom du fortsetter i hans godhet. Ellers skal også du bli brukket av.
23 Også de, hvis de ikke blir i vantroen, skal bli podet inn igjen, for Gud er i stand til å pode dem inn igjen.
24 For hvis du ble skåret ut av et vilt oliventre av natur og podet inn i et godt oliventre mot naturen, hvor mye mer skal de naturlige greinene da bli podet inn i sitt eget oliventre?
25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet, for at dere ikke skal være selvkloke: En del av Israel har blitt forherdet, inntil fylden av hedningene er kommet inn.
26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
27 Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.
28 Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29 For Guds gaver og kall er uten anger.
24 oss som han også kalte, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
25 Som han sier også i Hosea: Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og henne elsket, som ikke var elsket.
26 Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn.
27 Og Jesaja roper om Israel: Om antallet av Israels barn var som havets sand, er det bare en rest som skal bli frelst.
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke.
7 Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet,
5 Omskåret på den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreerne; etter loven en fariseer.
29 Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes;
17 Men dersom noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill olivengren, ble podet inn blant dem og ble delaktig i roten og rikdommen av oliventreet,
4 Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har latt det bli igjen sju tusen menn for meg, som ikke har bøyd kne for Ba'al.
5 På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
15 Vi som er jøder av natur og ikke syndere av hedningene,
17 Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.
19 Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først Moses sier: Jeg vil vekke deres sjalusi med det som ikke er en nasjon; med en nasjon uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
17 Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
10 Likevel skal antallet av Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det bli sagt til dem: Dere er den levende Guds barn.
9 og for at hedningene skal prise Gud for hans barmhjertighet; som det står skrevet: Derfor vil jeg lovsynge deg blant hedningene, og synge ditt navn.
18 han som det var sagt om: 'I Isak skal din ætt kalles.'
21 Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
31 Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
1 Hva skal vi da si at vår stamfar Abraham har oppnådd etter kjødet?
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet: for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror; først for jødene, og også for grekerne.
21 Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
26 Brødre, barn av Abrahams familie, og dere blant folkene som frykter Gud, til oss er dette frelsens ord sendt.
10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.