Jesaja 13:20
Det skal aldri mer bli bebodd, heller ikke bli bosatt i fra slekt til slekt; heller ikke skal arabere slå opp telt der, og gjeterne skal ikke legge flokkene sine der.
Det skal aldri mer bli bebodd, heller ikke bli bosatt i fra slekt til slekt; heller ikke skal arabere slå opp telt der, og gjeterne skal ikke legge flokkene sine der.
Det skal aldri mer bli bebodd; fra slekt til slekt skal ingen bo der. Arabere skal ikke slå opp telt der, og gjetere skal ikke lage sin innhegning der.
Den skal aldri mer være bebodd, den skal ikke bli bosatt fra slekt til slekt. Der slår ingen araber opp telt, og gjetere lar ikke sine flokker hvile der.
Aldri i evighet skal den være bebodd, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen araber slår opp telt der, og gjetere lar ikke flokkene hvile der.
Den skal aldri mer bebos, fra generasjon til generasjon skal den legges øde. Ingen araber vil slå opp sitt telt der, og ingen hyrder vil la sine flokker hvile der.
Hun skal aldri mer bli bebodd, og ingen skal bo der i generasjon etter generasjon: ingen araber skal slå opp sitt telt der, og ingen gjetere skal la sine flokker hvile der.
Det skal aldri bli bebodd, heller ikke bli bosatt fra generasjon til generasjon: verken araberne skal slå opp telt der, eller gjeterne lage sin boplass der.
Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal den være øde; ingen araber vil slå opp telt der, og ingen gjetere vil la flokken ligge der.
Det skal aldri mer bebos, fra slekt til slekt, og araberne skal ikke slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la sine flokker hvile der.
Det skal aldri mer bli bebodd, ingen skal bo der fra generasjon til generasjon; ikke engang arabere skal slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la flokkene hvile der.
Det skal aldri bli bebodd, og ingen vil bo der fra slekt til slekt; verken araberne skal slå opp telt eller hyrdene etablere sitt gjeteområde der.
Det skal aldri mer bli bebodd, ingen skal bo der fra generasjon til generasjon; ikke engang arabere skal slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la flokkene hvile der.
Den vil aldri mer bli bebodd, fra slekt til slekt, ingen araber skal slå opp telt der, ingen hyrder skal la sine flokker hvile der.
It will never be inhabited or lived in through all generations; no Arab will pitch his tent there, and no shepherds will let their flocks lie down there.
Det vil aldri mer bli bebodd, det vil aldri mer bli bosatt gjennom generasjoner. Der vil ingen arabere reise telt, og gjetere vil ikke la sine flokker hvile der.
Den skal i Evighed ikke blive til, og den skal fra Slægt til Slægt ikke beboes, og ingen Araber skal udslaae Paulun der, ei heller Hyrder lade (Qvæg) ligge der.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
Det skal aldri mer bli bebodd, og ingen skal bo der fra generasjon til generasjon: heller ikke skal araberen slå opp telt der, heller ikke skal gjetere sette opp sin flokk der.
It will never be inhabited, nor will it be dwelt in from generation to generation: nor will the Arabian pitch tent there; nor will the shepherds make their fold there.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
Det skal aldri mer være bebodd, og ingen skal bo der fra slekt til slekt: ikke engang arabere skal slå opp telt der; heller ikke skal gjetere la flokkene sine hvile der.
Den skal aldri bli bosatt igjen, Heller ikke befolket i generasjoner, Araberen skal ikke slå opp telt der, Og hyrdene skal ikke hvile der.
Mennesker vil aldri igjen bo der, og det vil ikke ha flere menn fra slekt til slekt: araberne vil ikke sette opp sitt telt der; og de som holder sauer, vil ikke gjøre det til hvilested for sine flokker.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall shepherds make their flocks to lie down there.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
It shal neuer be more inhabited, nether shal there be eny more dwellinge there, from generacion to generacion. The Arabians shall make no mo tentes there, nether shall the shepardes make their foldes there eny more:
It shall not bee inhabited for euer, neither shall it be dwelled in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch his tents there, neither shall the shepheardes make their foldes there.
It shall not endure for euer, neither shall there be any more dwelling there from generation to generation: The Arabians shall pitche no tentes there, neither shall the sheepheardes make their foldes there any more.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
It shall never be inhabited, neither shall it be lived in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall shepherds make their flocks to lie down there.
She doth not sit for ever, Nor continueth unto many generations, Nor doth Arab pitch tent there, And shepherds lie not down there.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall shepherds make their flocks to lie down there.
People will never be living in it again, and it will have no more men from generation to generation: the Arab will not put up his tent there; and those who keep sheep will not make it a resting-place for their flocks.
It will never be inhabited, neither will it be lived in from generation to generation. The Arabian will not pitch a tent there, neither will shepherds make their flocks lie down there.
No one will live there again; no one will ever reside there again. No bedouin will camp there, no shepherds will rest their flocks there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Derfor skal ødemarkens dyr og hyener bo der, og strutsene skal bo der: og det skal aldri mer bo mennesker der; heller ikke skal det boes i gjennom generasjoner.
40Slik Gud ødela Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, slik skal ingen mann bo der, heller ikke skal noen menneskesønn oppholde seg der.
19Og Babylon, kongedømmenes prakt, kaldeernes stolthet og skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos, men hun skal være fullstendig øde: alle som går forbi Babylon, skal bli forbløffet og håne over alle hennes plager.
21Men ørkendyr skal ligge der, og husene deres skal være fulle av jamrende skapninger; strutser skal ta bolig der, og villgeiter skal danse der.
22Og ulver skal hyle i slottene deres, og sjakaler i de lystige palassene: hennes tid er nær, og hennes dager skal ikke bli forlenget.
43Hennes byer er blitt en ødemark, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen mann bor, og ingen sønn av mann ferdes.
18Som i omveltningen av Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen mann bo der, heller ikke skal noen sønn av mennesket være der som fremmed.
3For fra nord kommer det en nasjon mot henne som skal gjøre landet øde, uten noen som bor der: de er flyktet, de er gått, både menneske og dyr.
37Og Babel skal bli til hauger, en boplass for sjakaler, en skrekk og en hån, uten innbyggere.
10Det skal ikke slukkes verken natt eller dag; røken derfra skal stige opp for alltid; fra generasjon til generasjon skal det ligge øde; ingen skal noensinne passere gjennom det.
11Men pelikanen og pinnsvinet skal bo der; uglen og ravnen skal holde til der: Og han skal strekke over det forvirringens linje, og tomhetens målesnor.
12De skal kalle adelsmennene der til riket, men ingen skal være der; og alle dets fyrster skal være intet.
13Torner skal vokse opp i palassene der, brennesle og tistler i fortene; det skal bli en bolig for sjakaler, en gårdsplass for strutser.
11Ingen menneskefot skal gå gjennom det, ingen dyrefot skal gå gjennom det, og det skal ikke være bebodd i førti år.
33Og Hazer skal bli et tilholdssted for sjakaler, en ødemark for alltid: ingen mann skal bo der, heller ikke skal noen menneskesønn ta bolig der.
10For den befestede byen er ensom, en bosted forlatt og forlatt, som en ørken: der skal kalven beite, der skal den legge seg, og fortære dens grener.
13Se, kaldeernes land: dette folket fantes ikke; assyreren grunnla det for dem som bor i ødemarken; de satte opp sine tårn, de styrtet palassene der, de gjorde det til en ruin.
62og si: O Herren, du har talt om dette stedet, for å utslette det, at ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr, men at det skal være øde for alltid.
14For palasset skal bli forlatt; den tettsittende byen skal bli øde; høydetoppen og vakttårnet skal bli til huler for alltid, til glede for villdyr, til beite for flokker,
13Deres rikdom skal bli tatt som bytte, og deres hus skal bli lagt øde: ja, de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
10Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
11Og jeg vil gjøre Jerusalem til ruiner, en boplass for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark, uten innbyggere.
2For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en fremmedes palass til ingen by; det skal aldri bygges opp igjen.
2Byene i Aroer er forlatt; de skal bli til beitemarker hvor dyrene kan ligge uten frykt.
28og han har bodd i øde byer, i hus som ingen har bebodd, som var klare til å bli ruinhauger;
12Så sier Herren over hærskarenes Gud: Igjen skal det her på dette stedet, som er øde, uten mennesker og uten dyr, i alle dets byer, være beitemarker hvor hyrder lar sine flokker hvile.
13Likevel skal landet være øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
15Dette er den glade byen som bodde bekymringsløst, som sa i sitt hjerte, Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyr å ligge i! Alle som passerer henne skal plystre og vifte med hånden.
26Ingen skal ta en stein fra deg for et hjørne eller en stein til grunnmurer, men du skal være forlatt for alltid, sier Herren.
19Alle de som kjente deg blant folkene, skal bli forundret over deg; du er blitt til skrekk, og du skal aldri mer være til.
11Og folk skal bo der, og det skal ikke lenger være forbannelse; men Jerusalem skal bo trygt.
26Kom over henne fra ytterste grense; åpne hennes lagre; kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig; la intet av henne bli igjen.
29Hver by flyr for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattene og klatrer opp på steiner; hver by er forlatt, og ingen bor i dem.
25La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres.
20Og de byene som er bebodd skal bli ødelagt, og landet skal bli en ødemark; og dere skal vite at jeg er Herren.
28Jeg skal gjøre landet til en ødemark og en forbauselse, og dens stolte styrke skal opphøre; Israels fjell skal bli lagt øde, slik at ingen skal gå igjennom dem.
7De skal bli øde blant landene som er øde; og hennes byer skal være blant byene som har lidd.
29Jorden skjelver og er i smerte, for Herrens hensikt mot Babel står fast, å gjøre landet Babel til en ødemark uten innbyggere.
16Og du skal samle alt byttet derfra til midten av dens gate, og du skal brenne byen og alt byttet fullstendig som et offer til Herren din Gud: og det skal være en ruinhaug for alltid; det skal aldri bygges opp igjen.
23og at hele landet er svovel, salt og brenning, at det er ikke sådd, bærer ikke frukt, og ikke noe gress vokser der, som ved ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme:
9Jeg vil gjøre deg til en evig ødemark, og dine byer skal ikke være bebodd; og dere skal vite at jeg er Herren.
12for å ta bytte og plyndre, for å vende din hånd mot de ødelagte steder som nå er bebodde, og mot folket som er samlet fra nasjonene, som har fått kveg og varer, som bor midt på jorden.
6For se, jeg reiser opp kaldeerne, det bitre og hastige folket, som marsjerer over hele jorden for å ta i besittelse steder som ikke tilhører dem.
8Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens eksempel og en hisselyd; alle som passerer den, skal bli forferdet og hvisle over alle dens plager.
34Og landet som var øde skal bli dyrket, som det var en øde i alles øyne som gikk forbi.
20Se på Sion, vår høytidsstad: dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal flyttes, med plugger som aldri skal trekkes opp, og med snorer som aldri skal brytes.
12Og det skal skje, når sytti år er fullført, at jeg vil straffe babylonerkongen og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land; og jeg vil gjøre det til en ødemark for evig tid.
36Kjøpmennene blant folkene hvisker mot deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri mer være til.
23Jeg vil også gjøre det til eiendom for pinnsvin og til hauger av vann: og jeg vil feie det bort med ødeleggelsens kost, sier hærskarenes Herre.